Finnes det en mellomting mellom populært og godt?

Det er svært lite å legge til når det gjelder ordet populært og dets betydning. Kanskje det kan understrekes at det er strengt binært. Med andre ord, noe er enten populært eller så er det ikke populært.

Hvis vi generaliserer, er populær obra et kvalitativt lavpunkt og har karakter av søppel. Igjen generalisert, ville det indikere at den store massen mangler både smak og meninger. Og det har mer eller mindre alltid vært tilfelle. En liten klikk og en elite har satt standarden for hva som kan anses å skille klinten fra hveten. Kritikerne, for eksempel, tilhører denne klikken, ettersom de mer eller mindre alltid har satt tonen for all kultur, inkludert litteratur, musikk, film og bilder.

Godt er derimot strengt subjektivt, i hvert fall ved første øyekast. Selvfølgelig er det også her et enten eller, men mer på et personlig nivå. Og selv om det er lite å si om det populære tilnavnet, er det desto mer å si om hva som anses som godt. Det er, som vi har nevnt, subjektivt. «Godt» når sjelden ut til de brede massene. Altfor få besøker de kulturelle festningene der det som anses som godt lever, museer osv. I det digitale rommet er det også i dag strengt regulert av algoritmer som hindrer spredning i de brede sjiktene.

Men det er faktisk mye mer å si om godt, for eksempel hva som skiller godt fra dårlig uavhengig av hva ens egen mening sier. Og det har å gjøre med hvordan vi som kollektiv leser og oppfatter ting.

For eksempel oppfatter alle individer på planeten primært det som er lyst, varmt og kontrastfylt i et bilde. Hvis for eksempel objektet i bildet er mørkt og kaldt i forhold til resten, er det ikke et godt bilde i seg selv fordi det ikke kommuniserer tydelig nok med betrakteren. Det bommer på målet, så å si, og blir litt meningsløst. Både lite attraktivt og angivelig upopulært kan kanskje oppsummeres.

Og hvis vi kjører den linjen ut, kan vi snart se at det som blir populært også er å anse som godt på mange måter. Det er en kollektiv enighet rundt det, og bildet krysser av i boksene som trengs for å bli ansett som godt, men det er ofte et ekstra lag med overdrivelser. Overdrivelser som betyr at det muligens kan anses som vulgært eller kommersielt. I fotografi så vel som klassisk kunst kan det for eksempel være et resultat av overdrevne farger eller lys, eller hvorfor ikke bombastiske perspektiver. En direkte motsetning til minimalisme for eksempel, en nisje som også hylles av kritikere.

Det er altså klare korrelasjoner mellom populært og godt, men det finnes også kjennere som, i motsetning til massene, har raffinert smaken sin og derfor gjerne avviser den brede kommersielle. Men blant massene finnes det utvilsomt et filter som skiller kvalitet fra søppel.

Å flørte med begge leire er ikke noe man kan gjøre i all hast. Enten fordi uttrykket er bra, men ikke raffinert nok, eller fordi det er så raffinert at din bedre halvdel eller venn fullstendig bommer på poenget med ditt siste mesterverk. Noe jeg tror flere enn meg har hatt erfaring med 🙂

Men det finnes absolutt virkelig gode bilder som også blir populære. Oftest er de enkle og rene, og dermed treffer de mange. Jeg tror forenkling er svaret på spørsmålet. Bilder frigjort fra kompleksitet uten nødvendigvis å være minimalistiske. Bilder som er lette å absorbere og lette å forstå.