Hvitbalanse, en eksakt vitenskap.

For å være ærlig, er hvitbalansen og de avskyelige fargeskjærene nok de delene av det fotografiske universet jeg sist tenkte på.

Du kunne sikkert surfe gjennom livet på AWB (automatisk hvitbalanse) og bare være helt lykkelig og tilfreds som du er, når du fullstendig, uten å tenke deg om, har gått glipp av DET!

Hva er hvitbalanse?

Det korte svaret er at hvitbalanse styrer den generelle fargetemperaturen til et bilde.

Lysets faktiske fargetemperatur er ekstremt variabel, så øynene våre justerer stadig hvordan vi oppfatter det.

Et kamera oppfatter imidlertid ikke lys på samme måte som vi gjør. Det er derfor noen bilder blir veldig blå eller for eksempel gule. Det er her hvitbalansen kommer inn i bildet. Vi må justere den basert på lyset rundt oss.

Ta innendørsfotografering som et eksempel. Vi går ikke rundt og reagerer på at lyset er gult eller til og med oransje hjemme. Men kameraet fanger det opp, som vi vet.

Jeg legger til et annet begrep her, Kelvin (noe vi sikkert leste om i fysikk og så glemte). Lys og dets forskjellige temperaturer uttrykkes i Kelvin, der 4000–4500 er nøytralhvitt. 10 000 er kaldt og 2000 er varmt.

La oss ikke bli for langtekkelige i dette innlegget. Hvis du vil fordype deg virkelig i emnet, finnes det annen litteratur, men én liten ting kan være verdt å nevne.

Som så mye annet innen fotografering, er ting litt bakvendte. Hvis du for eksempel (som meg) skulle tro at faste Kelvin-verdier er den beste metoden å fotografere med, ville et bilde på 7000K være usedvanlig mye kaldere enn et bilde tatt på 2000K (se ovenfor). Eller hva?

Ikke i det hele tatt!!! Kameraet bruker motsatt fargetemperatur for å kompensere for omgivelsene, så hvis du vil ha en varmere tone i bildet, bør du skru opp (ikke ned) Kelvin-verdien.

Å skyte med en fast Kelvin-verdi.

«Det spiller ingen rolle hvilken hvitbalanse jeg bruker, for jeg bruker RAW.»

Sitatet ovenfor er helt sant, men mitt beste tips er å finne en Kelvin-verdi som fungerer for deg ni av ti ganger. For meg er det 4800K.

Siden jeg foretrekker å starte litt kaldt (heller enn litt for varmt) uavhengig av om jeg kan justere etterpå eller ikke, er 4800K en god start etter min mening.

Jeg skal innrømme at jeg har eksperimentert minimalt, men én konklusjon jeg er ganske sikker på er at jeg synes det er vanskeligere å gjenvinne den «riktige» følelsen i et varmt bilde enn et kaldt.

Når du først er der

Når du kommer hjem fra eventyret ditt og skal fremkalle bildene dine digitalt, kommer vi også til det neste kritiske punktet på dette området, å få riktig hvitbalanse og den «riktige» følelsen i bildet. Det siste «riktige» er svært subjektivt, mens det første er mer vitenskapelig presist.

Vi starter med den første. For eksempel, i det grunnleggende panelet i Lightroom, er det temperaturglidebryteren og den rett under den, som heter Tint, i hvert fall i den engelske versjonen. Den første glidebryteren svinger mellom varm og kald/gul og blå, den andre mellom lilla og grønn.

Begge disse, i riktig posisjon (som selvfølgelig varierer avhengig av lyset bildet ble tatt i), gir deg en korrekt hvitbalanse uten å berøre verken et for kaldt eller for varmt bilde.

En oppgave som ofte er ganske vanskelig, selvfølgelig. Hvis du i tillegg legger til muligheten for at du ikke er 100 % sikker på om skjermen er riktig kalibrert, blir oppgaven umulig.

"Pipetten"

Til venstre for disse kontrollene er det et verktøy, en pipette. Er det den hellige gral?

Kanskje! Du må imidlertid finne en piksel i bildet ditt som er så nær «50 % grå» (mellomgrå) som mulig, og det er langt fra sikkert at du i det hele tatt finner en.

Men begynn med å se på histogrammet. Hvis du for eksempel ser et blått eller gult fargeområde til høyre, har du en såkalt stick. En kjedelig konsekvens av feil hvitbalanse som brer seg som et vått teppe over hele bildet.

"Blandingsgjennomsnitt"

Dette er den eneste metoden jeg vet med sikkerhet fungerer for å oppnå perfekt hvitbalanse i bildet. Og den er utrolig enkel.

1. Åpne bildet i Photoshop

2. Dupliser laget med bildet slik at du nå har to bilder oppå hverandre

3. Velg det øverste laget, og velg deretter Filter - Uskarphet - Gjennomsnitt i menyen.

4. Det øverste laget har nå fått en farge (hvis det er grått kan du slå det av, du har ingen fargestift)

5. Hvis det er noe annet enn grått, velger du justeringslaget Kurve i neste trinn.

6. På venstre side av verktøyet er det 3 pipetter. Velg den midterste.

7. Klikk hvor som helst på bildet

8. Den skifter til grått.

9. Slett det midterste laget, slå sammen bildet og lagre.

10. Du har nå et bilde med perfekt hvitbalanse uten klebrige elementer