Fotografisk separatisme

Man kan argumentere for at fotografiske separatister er folk som støtter separasjonen av et bestemt objekt fra en bakgrunn på grunnlag av god smak.

Eller hvis vi velger å bli litt seriøse, er separasjon av objekter en nødvendighet for å skille objekter fra mengden, for å rense komposisjonen og for at bildet ditt skal kommunisere tydelig med mottakeren.

Separasjon kan oppnås ved hjelp av for eksempel blenderåpningsvalg, lys, farge, atmosfære og kontrast eller en kombinasjon av en eller flere av disse komponentene.

Jeg vil påpeke at dette hovedsakelig gjelder for smalere partier og ikke i samme grad for klassiske landskap med vidvinkel. Selv om det selvsagt også der er viktig å ha for eksempel lys og riktig type lys på de riktige stedene, osv.

Blenderåpningsvalg

Med omtrent 20 meter til objektet ditt og en viss avstand mellom objektet og bakgrunnen, får du en fin separasjon med en litt større blenderåpning på en telezoom. Men vær forsiktig så du ikke bare gjør bakgrunnen uskarp. Her foretrekker jeg vanligvis, og anbefaler også hardnakket, blenderåpning 5,6. Jeg synes det er en grei balanse, men eksperimenter gjerne selv og se hva du liker. I det mer klassiske vidvinkelbildet foretrekker jeg jevn skarphet, så separasjon med blenderåpning er ikke et alternativ for meg.

Lys (bildet ovenfor)

Hvis du for eksempel har isolert motivet ditt i et trangt område med et teleobjektiv, kan lyset utgjøre hele forskjellen. I eksemplet ovenfor er separasjonen total, og her brukte jeg også en større blenderåpning. Eksponeringen er satt for lyset, noe som bidrar til å gjøre skyggene og svartfargen fint mettet.

Farge (bildet over)

Hvis dette bildet hadde vært svart-hvitt, ville objektet ha risikert å smelte sammen med den svært nære bakgrunnen. I denne situasjonen kan vi ikke bare stole på en stor blenderåpning. Men takket være den intense oransje fargen på det lille treet, står det fint ut mot bakgrunnen. Jeg har også dempet fargeskalaen for økt klarhet.

Atmosfære

Det er ikke uten grunn at tåke ofte kalles fotografens beste venn. Men selv intenst regn og snøfall kan skape tilsvarende og ofte fantastisk separasjon. Uansett gir det god separasjon, men også en veldig fin separasjon, spesielt siden den ofte er myk i overgangene fra det nære og lenger inn i bildet. En type overgang som er umulig å gjengi, vil jeg påstå.

Kontrast

Her må vi vanligvis hjelpe naturen på vei ved å «male» kontrast i forgrunnen og/eller på objektet og gjøre det motsatte i bakgrunnen, dvs. pensle og trekke fra kontrast for å skape en illusjon av separasjon. Jeg bruker vanligvis negativ «fjern dis» for bakgrunnen i Lightroom for eksempel.

Når vi snakker om temaet, vil jeg avslutte med et bilde fra i går morges der jeg hadde separasjon som hovedideen både da bildet ble tatt og da jeg fremkalte det. Se fremfor alt hvordan skråningen i bakgrunnen i skyggen er kaldere med lav kontrast. Den skyggefulle fjellsiden nærmest er også kald, men med høy kontrast. Alt annet varmes fint opp av solens første lys. Kaldt/varmt og høy og lav kontrast. Totalt sett er resultatet et bilde med både dybde og en følelse som bringer tilbake minner fra klassisk landskapsmaleri.