Fotografering blir bare virkelig interessant når vi slutter å være resultatorienterte.

Å si at vi bør strebe etter fremgang heller enn perfeksjon er å si at vi bør fortsette å være sultne og nysgjerrige, men at resultatet, ditt nyeste bilde for eksempel, ikke nødvendigvis trenger å oppfylle verken dine eller, fremfor alt, andres forventninger for å kvalifisere. Det er og forblir en viktig brikke i puslespillet i din utvikling.

Vær både vågal og modig. Fremfor alt, vær åpen for det som skjer rundt deg, men fremfor alt, ikke bli låst fast i en forhåndsbestemt visjon.

Den resultatorienterte naturen og effektiviteten som internetts uendelige bildestrømmer sterkt bidrar til, kan også være en medvirkende faktor til hvorfor færre i stedet for flere velger å skaffe seg et kamera eller bruke det de har sjeldnere.

Siden mitt siste innlegg om blant annet fremveksten av nye fotoentusiaster, har jeg lært at mange unge mennesker absolutt lærer seg å fotografere i dag, men de velger å gjøre det i mer lukkede grupper der de føler seg trygge på å ikke bli sammenlignet med de beste og der selve konkurranseelementet er fullstendig fraværende.

Og hvis usikkerhet, i likhet med arroganse, er kreativitetens største fiende, så er trygghet og nysgjerrighet dens motsetning og rakettdrivstoffet vi trenger for å blomstre.

Jeg har alltid verdsatt denne tryggheten i gruppene mine, og at alle, uavhengig av omstendigheter og nivå, skal føle seg komfortable med å uttrykke seg, både i bilder og ord. Fordi resultatet er sekundært, er det den individuelle fremgangen som teller.