Spiller mediet egentlig en rolle?
Hva betyr det å fotografere? I den reneste formen av uttrykket handler det om å registrere/skildre lys. Hvis du står i et helt svart rom og brenner et vindu, får du et beksvart bilde. Hvis du slår på en lommelykt i samme rom, kan du få et beksvart bilde med en hvit sirkel i (likt). Hvis du retter lyskilden mot en person, fotograferer du en person, men du er fortsatt avhengig av lyset for å gjøre det. Og alt du trenger er en teknisk løsning som kan fange dette lyset, uavhengig av om det er en mobiltelefon, et analogt kamera eller et digitalt systemkamera. Mediet spiller ingen rolle her.
Jeg husker mitt første «mobilkamera». Det var en enhet med et objektiv som man festet til telefonens kontakt. Bildekvaliteten var elendig, men det spilte ikke så stor rolle, ettersom jeg var veldig fornøyd med å ha et kamera i lommen til enhver tid, om enn med kraftig bulende lommer. I dag er mobiltelefoner små tekniske underverker, ikke minst fra et kameraperspektiv. De blir bedre og bedre i et raskt tempo, og i dag er det lite som er igjen å ønske.
Folks generelle fascinasjon for mobilkameraenes fortreffelighet virker imidlertid umettelig, og en Instagram-konto med «bare» mobilbilder har flere hundre tusen følgere. Selv det er ifølge mange svært fascinerende. Hvorfor? En venn og kunde, som også er en svært talentfull fotograf, tok sitt, etter eget utsagn, beste bilde i fjor med en mobiltelefon. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Litt ertende kanskje i fotokretser, men i virkeligheten spiller mediet nok en gang ingen rolle. Et godt bilde er et godt bilde.
Men så blir ting litt annerledes. For eksempel, hva er et godt bilde. Den generelle fascinasjonen jeg beskriver ovenfor handler om det faktum at nesten hvem som helst kan skrive ut et familieportrett med et mobiltelefonkamera, og ut kommer et skarpt og fullt utviklet bilde med fine (?) mettede farger. Den samme personen, hvis den er utrent, vil ha problemer med å ta et identisk bilde med et systemkamera. Det samme gjelder all annen spontan fotografering. Og hvorfor skal du ha med deg et systemkamera når mobiltelefonen uansett er i lommen? Et vanlig og, etter min mening, et fornuftig spørsmål.
Der meningene kan være ulike, er hvorvidt disse millioner av bilder av familien, drinken ved solnedgang eller den hvite drinken på åsen faktisk er gode bilder. Selvfølgelig er det et subjektivt spørsmål, men det er sannsynlig at de fleste bilder fra et fotografisk perspektiv vil mangle kreativ høyde eller de nødvendige komponentene og elementene som skiller et godt bilde fra resten. Snarere vil de være dokumentariske eller læreboklignende bilder, men det avhenger ikke av mediet, men av personen bak spakene. Det er derfor lurt at du neste gang du føler deg «så farseaktig over fine bilder som bare er tatt med mobiltelefonen din», reflekterer litt over hvorfor. Jeg mener, verdens beste golfkøller ville ikke reddet meg i en runde mot en golfproff, uavhengig av om proffen bare har en bandykølle å hjelpe.
En god venn mistet faren sin for noen år siden. Arven inkluderte et eldre systemkamera. Vennen min tok kontakt og spurte om det var verdt å restaurere det for å begynne å bruke det. Svaret mitt var: Vil du fortsette å ta bilder eller lære å fotografere?
Det er ikke fullt så nedlatende et svar som det høres ut. Det er beviselig mulig å ta gode bilder med en mobiltelefon, men enda viktigere er det at det å lære seg håndverket med å skape bilder krever innsikt som folk flest ikke hadde i morsmelken. For eksempel vitenskapen om lys og forståelsen av kontrast og farge, og teksturer og bevegelse og andre elementer.
Det blir også enklere å implementere disse innsiktene med et verktøy som er laget og designet for formålet. Altså ikke en galning som også ringer 112 og avtaler den heteste daten samtidig som du klikker på en Über. Uten et ordentlig kamerahus med kontroller og knapper som bare gjør én ting. Tilhørende tilbehør som stativer og filtre, selv de som er designet for formålet, bidrar også og gjør det enklere.
Men kamerahuset er selvsagt akkurat som mobiltelefonen, bare et medium. Ganske ubrukelig uten kunnskap. Og det er ikke slik at tanken på å sitte på Skagsanden med bare en mobiltelefon er frastøtende i seg selv, det er det at jeg trenger verktøyene mine for å kunne skape fritt og uhindret.
En annen, og noe relatert, tanke er at salget av kamerahus synker jevnt og trutt mens interessen for å ta bilder/fotografere aldri har vært større.
Salget har vært synkende i flere år. Først kvittet de store produsentene seg med markedet for lommekameraer, som selvsagt ble erstattet av mobiltelefonen. Så ble det tatt på senga av oppkomlinger som Sony og Fuji (som dominerer i dag), og deretter begynte plutselig «piratprodusenter» som Sigma og Tamron å levere kvalitet. Tøffe tider for de tidligere gigantene. Men et marked er beviselig fortsatt der, men på den annen side er foryngelsen, eller mangelen på sådan, et potensielt problem for flere aktører på lang sikt.
Og der er deler av svaret. De fleste er fornøyde med å fortsette å knipse bilder. Jeg tror ikke i det hele tatt at den reelle interessen for fotografering har økt nevneverdig, det er bare det at flere enn noen gang knipser bilder. Men blant denne massen av mobile kamerafolk finnes det selvfølgelig flere hundre tusen mennesker som absolutt kunne vurdere å skaffe seg et «ekte» kamera hvis de bare forsto gleden ved å ta bilder. Med riktig motivasjon og nyvunnet innsikt i skapergleden og håndverkets hemmeligheter, som ofte begynner i felten og ender i en kreativ arbeidsprosess foran datamaskinen, kan de bli tilskuddet hele bransjen trenger for å overleve og vokse.