Fyll boksen først
Å tenke utenfor boksen er kanskje det dummeste noen kan si til en person som leter etter svaret på spørsmål som hvordan kan jeg bli bedre på X? Hvordan kan jeg unngå Y? Likevel gir uttrykket gjenklang både ofte og langt utenfor de konvensjonelle treningsområdene der det en gang ble født i håp om å tappe en unse av kreativitet inn i slitne kontorhjerner.
Fordi det handler om kreativitet. Det er det vi mener når vi sier å tenke utenfor boksen, en kreativ løsning, en kreativ måte å løse eller gjøre ting på.
Men ikke bare brukes uttrykket ofte, vi sier det også uten å ta hensyn til to ganske viktige parametere. For det første blir uttrykket hengende i ro, uten en mer detaljert forklaring på for eksempel hvordan eller hva. Mottakerens første spørsmål er antagelig, hvilken j-kla-boks? Et svært legitimt spørsmål. Uttrykket tar heller ikke hensyn til størrelsen eller innholdet i den tiltenkte og antagelig allerede eksisterende boksen. For hvis det faktisk skulle være slik at den boksen finnes, kan vi, med ganske mye tankevirksomhet og ganske snart, konkludere med at utformingen av boksen bør være svært individuelt. Det vil si at ingen bokser er like.
Vi eksemplifiserer. Hjernen vår er fylt med all tenkelig informasjon og kunnskap. Til enhver tid har vi selv bestemt hva vi skal fylle den med og satt våre begrensninger (boksens vegger) hva vi ikke har inkludert eller av ulike grunner har prioritert bort. Din evne til derfor å kunne løse et matematisk problem som er vanskelig for andre å løse på en ny måte utenfor boksen, er derfor basert på din allerede ervervede kunnskap, og den må allerede være i boksen før du tar grep. Med andre ord, vi kan ikke koke suppe på en spiker. Enten har du verktøyene til å tenke utenfor boksen, eller så har du dem ikke.
Så for å tenke utenfor boksen, for å være kreative, må vi først samle kunnskap, innsikt og erfaringer. Det står ikke i manualen, men det er sant.
Fra maiskolbe til brød
Når vi har samlet kunnskap, innsikt og erfaringer, begynner hjernen vår nesten automatisk å «tenke utenfor boksen», nye nervebaner ser ut til å dannes og vi begynner å se en helhet vi ikke kunne før, og vår evne til å takle utfordringer og problemer blir lettere etter hvert som vi tilfører mer kunnskap.
Som et eksempel kan jeg nevne at da jeg begynte å fotografere startet det med utfordringen med å ta kontroll over en eksponering, i dag har jeg i det minste en begynnende kontroll over hele uttrykket og opplevelsen av eksponeringen min, fra aks til brød. Det utgjør hele forskjellen, men det er også forskjellen mellom små ferdigheter og litt større ferdigheter.
Så neste gang noen ber deg tenke utenfor boksen, sørg for at de også kan fortelle deg hvilke verktøy du trenger for å gjøre det, og forhåpentligvis lære deg hvordan du bruker dem. Å ha evnen til å tenke utenfor boksen er flott, men veien dit er verken rett eller enkel.