Noen få sekunder med ekte fotografisk lykke

For noen uker siden ledet jeg en gruppe fotografer inn i en kløft. Det var ingen klar destinasjon i denne kløften, men hele området er fullt av muligheter til å utforske, og det spiller ingen rolle om du velger å gå 100 meter eller hele 3 kilometerne. Uansett vil sansene dine fylles med nye inntrykk og opplevelser. Som turleder var min oppgave selvfølgelig å være en av dem som tok den lange turen, delvis for å ta igjen tapt kontakt med gruppens ulike deltakere underveis, men også for å sørge for at ingen ble sittende fast på veien.

Som sagt, selve turen har ikke noe egentlig mål, du vet at du har gått halvveis når du kommer til toppen av en bro over en foss. Vel fremme går det nedover på motsatt side. Men da jeg passerte broen, valgte jeg å gå litt villt og galt og avvek fra stien jeg hadde gått tidligere og gikk i stedet opp i terrenget, det var noe spesielt der oppe, du kunne føle det i hele kroppen.

Vel fremme på denne åsen var jeg omgitt av sjarmerende gamle, knudrete bjørker som nettopp hadde fått sine første små blader. Det tette og mettende regnet la alt i en svak, men fortsatt fullt synlig dis, og hele stedet var badet i friskt grønt. Lykken var nesten total.

Som turleder hadde jeg selvfølgelig et tidsmål å holde meg til, så tiden på bakken ble kort og intens, men jeg smilte bredt inni meg da jeg dro. Noen få sekunder med fotografisk lykke hadde blitt generert av en tre kilometer lang spasertur som var ganske anstrengende til tider.

Det er den rushet som gjør alle vanskelighetene, de tidlige morgenene og all den mentale innsatsen verdt det. De korte minuttene når lyset danser over en fjellvegg, solen vekker motivet mitt til live eller når tåken danser over vannoverflaten. Noen få sekunder med ekte fotografisk lykke.

Nå er det ikke nødvendigvis alltid disse øyeblikkene som genererer episke bilder, men det er heller ikke poenget. Bildet er et biprodukt, det er øyeblikket som er essensielt. Gå ut og opplev, skjønnhet er overalt og på de mest uventede steder.