Om konkurranser i foto
Å konkurrere i fotografi og for eksempel musikk genererer ofte kritiske refrenger som sier at det er både galt og umulig og direkte latterlig. Likevel er det tonnevis av konkurranser innen ulike kreative disipliner hvert år, og tilbud om å delta mot en til tider ganske heftig avgift strømmer inn i innboksen din.
Jeg tror vi i utgangspunktet kan dele menneskeheten inn i to leire, de som liker å konkurrere og de som er uinteressert i å konkurrere. Så et første kontrollpunkt bør være å føle hvilken kategori man tilhører og handle deretter. Muligens finnes det også en annen kategorifordeling, men her finnes det ingen tilsvarende i den andre skalaen, jeg tenker på de som liker å vinne. Jeg tror 100 % av menneskeheten liker å vinne, for uansett hva man vinner, er det alltid litt moro, selv om det bare er med litt hjelp.
Men tilbake til temaet, å konkurrere i fotografi. Eller rettere sagt landskapsfotografering. De tyngre konkurransene i skrivende stund er Epson Pano Awards, Natural Landscape Awards (nye for i år) og den klassiske International Landscape Photographer of the Year (ILPOTY) som fortsatt tar imot bilder til årets konkurranse. Legg til tusenvis av konkurranser på Facebook og konkurranser arrangert av diverse fotomagasiner. Med andre ord finnes det en flora, noen gratis. Andre med alt fra noen få hundre til flere tusen kroner investert.
Min egen holdning til fenomenet er litt delt. Jeg er ikke en konkurransemenneske av natur, men jeg kan også se et poeng i å få en slags bekreftelse på hvor bra (eller dårlig) et visst image er. Kanskje til og med bli bedømt av et forbilde. Alltid gøy.
Er målet alltid å vinne?
Nei, svarer jeg. Spesielt ikke basert på resonnementet ovenfor. Kvitteringen i seg selv er en slags belønning.
Hva skjer hvis du vinner?
Ja, premiene i seg selv er nok sjelden noe å strebe etter, selv om noen konkurranser tilbyr både fine kameraer og betydelige pengesummer i førstepremie. Men det er nok hovedsakelig æren, både i mindre og litt større konkurranser. Å vinne en av de større internasjonale konkurransene (de ovenfor) betyr at karrieren din (og muligens også egoet ditt) går på jetdrivstoff i en god stund fremover, og at mange tidligere lukkede dører plutselig åpner seg. Du får en helt ny status over natten, og antallet følgere på Instagram øker med et par 1000 % prosent. Det at fotografer med ambisjon om å leve av hobbyen din ofte er de som vinner, gir nok også en indikasjon på hvem som generelt er involvert i disse konkurransene.
Hva skjer hvis du ikke vinner?
Det kan virke som et dumt spørsmål, men det finnes også noen interessante svar her. Ingenting er selvsagt det åpenbare svaret. Men mange av de som er kritiske til disse kommersielt drevne konkurransene har faktisk et par viktige poenger, uavhengig av om du er enig eller ikke.
For det første eksisterer mange konkurranser utelukkende, akkurat som et selskap, for profitt. Avgiftene er derfor ofte høye, men det er ingen minimumskompetanse for å delta. Med andre ord, de vil med glede ta imot pengene dine uansett om det du sender inn er rent dritt.
Det andre er at mange har vanskelig for å akseptere et tap. Mange ganger helt uten tilbakemelding om hva som skjedde med bidraget ditt og hvordan det gikk. Det var derfor velkomment at for eksempel ILPOTY nå gir alle konkurrenter en prosentandel som viser hvordan bildet/bildene deres rangerte. Da kunne man via en liste se hvilket plasseringsintervall man havnet i og dermed også få en god idé om hvor langt unna en pallplass man er. Hvis man var veldig langt unna, måtte man kanskje vente et par år og dermed spare kronene sine til man tror man har tatt et nytt festbilde.
Tenk på dette.
Det kan fortsatt være en enorm forskjell på et vinnerbilde og et godt bilde. Suksessfulle bilder i konkurranser er ikke nødvendigvis likestilt med kunstnerisk kvalitet. Vi kan betrakte en konkurranse som et slags Instagram-univers i miniatyr. Effekt prioriteres fortsatt høyt, det vil si å få mange likerklikk. Et lavmælt bilde, som sikkert kan ha en høyere kreativ høyde, har ikke samme gjennomslagskraft. Et jurymedlem bruker i gjennomsnitt et par sekunder per bilde i det første utvalget. Det er fullt forståelig at mettede farger og høy kontrast fanger oppmerksomhet i større grad enn det motsatte.
Note:
Jeg liker å konkurrere og har deltatt i flere konkurranser. Senest i ILPOTY 2020. Men også i flere andre internasjonale konkurranser. Jeg har aldri vunnet, men har av og til fått såkalte Highly Commended-anmeldelser og lignende. I ILPOTY er alle topp 101 vinnere, ettersom man da får delta i årboken de gir ut i forbindelse med konkurransen. Plasseringen min lå et sted mellom 115 og 150, med uklar presisjon om den nøyaktige plasseringen. I år deltar jeg i Natural Landscape Photographer of the Year og IP Awards, en annen internasjonal fotokonkurranse, der blant andre Hans Strand sitter i juryen. Dog ikke i kategorien jeg konkurrerer i.