De forventede forventningenes morgen
En morgen er ofte en kamp. Som vi vet er det vanskelig å komme seg ut av sengen, og jo tidligere vi må stå opp, desto større er tregheten, men også desto høyere er innsatsen og desto høyere er listen. Det opplevde fallet, en kanskje regnfull og gråkald morgen uten glede, blir større jo mindre søvn vi har i kroppen og jo tidligere vi står opp.
Men på den annen side får vi ingen opplevelser i det hele tatt, verken av den forventede typen eller noe annet, så lenge vi holder oss i sengen og gjør det til en vane.
Den enkle og kanskje harde sannheten for oss fotografer er at det ikke finnes noen snarveier her. Kvaliteten på morgenlyset kan diskuteres, men det er det absolutt beste etter min mening. Og hvis vi skal få sjansen til å jobbe i det, må vi bare bite tennene sammen og ta et skritt videre. Helst med en tankegang om at det sannsynligvis ikke blir det du hadde håpet på, men at vi satser på det uansett.
Hjernen er i en slags overstyringsmodus disse morgenene, full av motsetninger. Der den ene delen, i sterk kontrast til den andre, sliter med å beholde roen mens illusjonene av en fargeeksplosjon på himmelen hinsides all sannhet gir gjenklang i den andre. Dette, kombinert med at den også prøver å få beina til å bevege seg fremover, ett skritt av gangen, øker summingen ytterligere. Behovet for kaffe og andre koffeinholdige produkter er ofte påtagelig.
Kort sagt, morgenen er en tid for forventninger, og en landskapsfotografs morgen er intet unntak. Muligens med litt mer hjerneaktivitet enn «normalt forstyrrede» mennesker har om morgenen, og som, hvis muligheten bød seg, potensielt kunne generere uventede og i noen tilfeller sjokkerende resultater på en EEG.
Men for å vende tilbake til en mer seriøs holdning, er roen som preger naturen om morgenen, før både mennesker og dyr våkner til liv, magisk. Opplevelsen av å stå ved en stille, speilblank innsjø, en fjellkjede, eller ved steinene ute ved havet om morgenen er så berikende og energigivende at det 99 av 100 ganger spiller mindre rolle om det i det hele tatt fantes noen bilder.
Jeg synes vi er så utrolig heldige som så ofte får muligheten til å oppleve disse timene med fred og total frihet. En fred til både å skape og nyte. Så stå opp og hopp, omfavn den nye dagen med åpenhet og fremfor alt, vær kreativ.