Prøv dette én gang i livet ditt

Hva da, lurer du kanskje på? Hvis du aldri har skrevet ut bildene dine, eller nøler med å gjøre det, synes jeg du bør lese følgende.

Det første bildet jeg printet ut

Da jeg først så et av bildene mine trykket, var det, vil jeg si, en følelse av bibelske proporsjoner. Det var i seg selv et helt vanlig og neppe bemerkelsesverdig landskapsbilde fra Kirkufjell, 100 cm bredt og 70 cm høyt, men det var mitt. 

Å se kreasjonene dine, uansett størrelse, og holde dem er noe helt annet enn å stirre på dem gjennom en bakgrunnsbelyst skjerm. De blir levende. 

La oss ta et eksempel med noe litt mer håndterbart, et 30x40-trykk av favorittmotivet ditt. Å kunne sette det i en enkel treramme med passepartout er utrolig tilfredsstillende, og meningen med fotografiet ditt får en annen dimensjon. 100 % trygt. 

Men…

Men det er selvfølgelig et par ting å vurdere og forstå. I mitt forrige innlegg om skarphet i etterbehandling var jeg kanskje litt vag om hva man bør vurdere når man skriver ut generelt. 

For det første, for best resultat, ville jeg i det minste sørget for at skjermen verken er for lys eller for mørk. Mange har skjermene sine på full lysstyrke, og hvis du synes svart og skygger er bra under disse forholdene, vil utskriften din definitivt bli for mørk, og detaljene i skyggene vil bli til en ugjenkjennelig mørke. Det samme gjelder omvendt, de hvite vil bli helt feil. 

Hva som er akkurat riktig, avhenger av hvilken skjerm du har, men en tommelfingerregel som ser ut til å fungere er å skru ned omtrent 4–5 trinn fra maks. Test det ved å lage et enkelt lite bilde og sende det til din lokale fotobutikk eller en billig nettleverandør. Hvis det er for mørkt eller for lyst, juster litt mer. 

Neste steg, farger. Mange bærbare datamaskiner har ganske middelmådige skjermer, som ofte er for varme (gule) eller kalde (blå) i tonen. Hvis du ikke har tenkt å investere i en bedre skjerm, prøv med alle midler du har til rådighet å stille inn riktig "hvitbalanse" på skjermen, slik at hvitt virkelig er så nært hvitt som mulig. Hvis du har muligheten, sørg for å få skjermen kalibrert. Jeg tror du lett kan forstå problemet. Hvis skjermen din er varm i tonen og du sitter og roter til hvitbalansen og NML-panelet i RAW-editoren din (for eksempel Lightroom), vil resultatet som kommer ut av skriveren ikke se ut som på skjermen din. 

Til slutt. Hvis du skriver ut et bilde i for eksempel 30x40, husk at alt er synlig, selv det som ikke er synlig når du stirrer på bildet gjennom dataskjermen. Hver eneste feil, sensorsmuss, dårlig utført kloning osv. Alt! Om mulig blir det verre jo større utskrift du lager. Gjør det derfor alltid til en vane å spikre fast bildet ditt ved å i det minste gå over det med 100 % forstørrelse, slik at du kan oppdage flekken støvet på sensoren har «malt» der, slik at du i det minste vet at det er der hvis du av en eller annen grunn ikke vil fjerne det med kloningsverktøyet. En liten støvfnugg kan lett bli en ganske irriterende flekk med 10 ganger forstørrelse. 

En snarvei for å komme i gang?

Hvis rådet ovenfor føles litt for tungt å håndtere her og nå, bør du vurdere følgende. Hvis du bruker en av de større aktørene på markedet, som for eksempel Crimson, har du liten eller ingen mulighet til å påvirke hva som kommer ut på den andre siden når du har lagt ut bildet via deres webgrensesnitt. Hvis du har en lokal fotoforhandler i byen, har de en mer personlig service i unntakstilfeller der du faktisk kan være en del av trykkeprosessen og be om hjelp til å finjustere de siste detaljene, eventuell liming osv. 

Det er best om du har et ordentlig trykkeri tilgjengelig, dvs. ikke et fotolaboratorium eller lignende, men et firma som spesialiserer seg på å trykke bilder. Servicen er vanligvis personlig og ekspertisen er stor. Før bildet trykkes, kan du stille spørsmål og få tilbakemeldinger osv. Prismessig er det nok litt dyrere, men for et 30x40 ville jeg bli overrasket om prisen avviker med mer enn hundre kroner. 

Etter å ha skrevet ut alt hos min lokale spesialist i Uppsala i noen år, fikk jeg min egen fotoskriver, en Canon Pixma Pro, til jul. Så nå kan jeg gjøre alt opp til 30x40 og/eller A3+ på egenhånd. I tillegg til å være kostnadseffektiv, kan jeg ved å lage små testutskrifter raskt justere det som trengs før jeg skriver ut kundens bestilte bilde. Ulempen med å skrive ut selv er imidlertid at i tillegg til det som er nevnt ovenfor, blir du også tvunget inn i en jungel av kompliserte begreper og andre småting som ICC-profiler, soft proofing osv. For det er selvfølgelig ikke så enkelt som å trykke på en knapp. For eksempel har alle papirer forskjellige egenskaper, og alle papirprodusenter med selvrespekt har en ICC-profil per papirkvalitet og skriver, så det er viktig å prøve å sette seg inn i alt dette for å oppnå et virkelig godt resultat. 

Men ikke la det ovennevnte skremme deg fra å få favorittbildene dine skrevet ut. Det er rett og slett moro, og noe jeg synes alle burde prøve minst én gang. 

Hvis du har flere spørsmål om dette eller andre relaterte emner, kan du gjerne sende meg en e-post på info@fotomagica.net