En liten påminnelse om ansvar
Jeg tenkte jeg skulle ta opp et tema som jeg bryr meg mer og mer om, og som blir stadig viktigere for oss alle. For meg startet det hele for et par år siden med en ganske skremmende oppdagelse da jeg besøkte Hebridene og Isle of Skye. Og hvis jeg tilfeldigvis blir tatt i å gjenta meg selv for ofte her, beklager jeg på forhånd, men det følgende er altfor viktig til at jeg kan være følsom i den forbindelse.
Jeg, i likhet med mange andre, både før og etter meg, har blitt inspirert av andre, har hatt lyst til å se og besøke stedene andre snakker om og å fotografere ikonene.
Ta Island som et eksempel, vi drar til Skogafoss eller Kirkufjell og setter stativet vårt i samme hull som personen før, og så tar vi bildet vårt. Slik ser det ut 365 dager i året, og slik ser det ut på mange (altfor mange) steder rundt om i verden. Nå er ikke disse to stedene de mest følsomme, i hvert fall ikke så lenge alle holder seg innenfor de inngjerdede områdene som er tiltenkt. Men de fleste steder er det ingen skilt og tau (som er det), og når disse områdene er satt opp, går det raskt nedoverbakke.
Det som for bare noen få år siden var en liten sti opp fjellet som førte til et annet ikon, Old Man of Storr, er nå en mindre E4. Og det var der jeg nådde mitt vendepunkt. Der og da innså jeg at den fortsatte jakten på disse bildene ikke lenger var forenlig med bærekraftig tenkning, at det også var ødeleggende for kreativiteten, noe som ytterligere næret min beslutning om aldri igjen å bidra til å ødelegge naturen vår i jakten på et bilde, og beslutningen om å utdanne andre om emnet.
Det sier seg selv for meg at volum selvfølgelig ikke er irrelevant, jo flere fottrinn, desto mer ødeleggelse, men det starter alltid med et par føtter som tramper målløst rundt. Vi kan klatre til en høyde der jordlaget er tynt, vi sklir rundt i skråningen og mose og andre planter blir revet opp, snart har et par føtter til trådt opp på samme sted, og det tar ikke lang tid før det bare er den blottlagte steinen igjen. Og alt er drevet av bildene vi deler, og det eskalerer til steder som blir fullstendig ødelagt.
For ikke lenge siden ble en organisasjon kalt Nature First, alliansen for ansvarlig naturfotografering, dannet. Blant grunnleggerne er Erik Stensland . I tillegg til å muligens registrere seg og vise din støtte (det er helt gratis), tror jeg at alle som leser dette kan forplikte seg til ikke bare å følge følgende prinsipper, men også å ta på seg å lære opp og/eller diskutere dem med minst én person du kjenner som deler din lidenskap for fotografering.
Prinsippene som Nature First satte frem er som følger:
Prioriter naturens velvære fremfor fotografering
Les deg opp på stedene du planlegger å besøke og fotografere.
Reflekter over de mulige konsekvensene av handlingene dine før du tar en avgjørelse.
Bruk diskresjon når du deler posisjonsinformasjon
Følg eventuelle regler og forskrifter
Fremme og lære andre om disse prinsippene
På workshopene og fototurene mine prøver jeg vanligvis å informere deltakerne om viktigheten av å følge disse prinsippene og alltid holde et våkent øye med dem og gjerne plukke opp plast og andre ting som ikke hører hjemme i naturen.
Sammen kan vi gjøre en stor forskjell, og fremfor alt forhindre ytterligere ødeleggelse av både kjente og mindre kjente steder.