Noen tanker om vertikalt og horisontalt

Har du noen gang reflektert over hvorfor du velger det ene eller det andre? Eller har du blitt ensporet og bare fotografert horisontalt?

Jeg leste en artikkel i går om dette emnet, ettersom jeg selv ikke har reflektert over hvorfor jeg velger det ene eller det andre, annet enn ren instinkt. Det eneste jeg kan si er at jeg nesten utelukkende har fotografert horisontalt, bortsett fra det siste året da det meste har blitt vertikalt. 

Det kan være lett å hevde at vi ser ting horisontalt, og at det derfor gir mening å komponere horisontalt. 

Hvis vi tar de to eksemplene nedenfor fra Njupeskär, er det for meg to helt forskjellige inntrykk. Fra akkurat dette stedet er mange av bildene sannsynligvis vertikale fordi det gir oss en bedre følelse av fallets høyde og kraft, mens det horisontale gir et mer rettferdig bilde av hvordan det faktisk ser ut.

Njupeskär 1

Njupeskär 2

Mange ganger har jeg lagt merke til at jeg nå liker å fylle ut og legge inn så tett som mulig i motivene mine, og selv om jeg lar det være litt luft igjen for å kunne beskjære i etterkant, er vertikale bilder langt bedre enn horisontale på motiver av for eksempel trær eller andre skogsmiljøer, og selv om en mer klassisk stil er å avbilde havmiljøer eller andre store habitater horisontalt, tror jeg det kan være verdt å minne seg selv på å prøve begge deler. I verste fall har du flere alternativer å velge mellom. 

Jeg vil også benytte anledningen til å oppfordre deg eller noen du kjenner til å delta på neste heldagsverksted i Grisslehamn, som finner sted 18. januar, denne gangen med temaet vinter i kystlandskap. 

Les mer: https://fotomagica.net/heldag-var