Arghhh!
Når man blir sint, kan det være godt å avskrive seg, har jeg hørt. Og nå er jeg sint 😤. Årsaken har å gjøre med en spesifikk tjeneste, men det finnes for tiden flere på markedet. Alle sammen burde få oss til å tenke på ord som «kunst» eller for eksempel «kunst».
For det første kuraterer de ikke innholdet i det hele tatt, noe som selvsagt betyr at kvaliteten er tvilsom. De selger heller ikke innholdet (hvis det hadde vært forretningsmodellen deres, ville de utvilsomt blitt tvunget til å kuratere). Nei, forretningsmodellen deres er basert på noe helt annet, noe som faktisk, ikke helt ubevisst, får meg til å tenke på en notorisk, tidligere plateselskapssjef.
Jeg har en fortid som en håpefull rockestjerne på det glamorøse 80-tallet. Etter en vellykket finale (som vi absolutt ikke vant) i Rock-SM, ringte telefonen hjemme hos moren min. I den andre enden er en tyggegummityggende plateselskapsleder som forklarer at bandet mitt og jeg kommer til å bli det heteste på planeten, og at han gjerne vil lage en singel med oss så snart som mulig. Som en kvisete 16-åring med drømmer kan man få mye for pengene. Den eneste haken var at han ville ha 45 000 av oss for bryet (eller det sier de). Selvfølgelig er det ikke sånn det fungerer i virkeligheten, i den mer siviliserte delen av bransjen. Men det må ha vært en eller annen stakkar som falt for den naglen. Svaret vårt var, ikke uventet, nei.
Disse selskapene vil synes synd på deg på en lignende måte. Så publiser gjerne bildene dine. Så lenge du betaler.
Etter at du har betalt flere tusen (litt over 4000 per år ifølge et av disse selskapene) får du din egen side med litt tekst om deg, et portrettbilde og plass til å legge ut en rekke bilder. Etter det, etter min mening, ender du rett ned i et svart hull, en kloakk, hvor tonnevis av håpefulle kunstnere og fotografer flyter rundt.
Jeg skal gi dem honnør for at de absolutt leverer nettjenesten og kjøper annonseplass i både dagspressen og sosiale medier, men de bringer inn millioner, og som sagt er det bare kvantitet som teller, muligens utenom noen få plakatnavn, det vil si et par mer kjente artister som dukker opp på forsiden.
Hvis du drømmer om å markedsføre kunsten din, finnes det mye mer kostnadseffektive metoder for å nå ut. Svaret mitt var ikke uventet nei denne gangen heller, men jeg ser at langt flere har sagt ja.
Hvis du kjenner deg igjen i det ovennevnte, er du kanskje en av dem som har lagt ut bildene dine på disse tjenestene. Del gjerne dine erfaringer. Jeg har kanskje gjort en feilvurdering, det kan være mirakelkuren for en kunstnerisk karriere. Men inntil det motsatte er bevist, er jeg overbevist om at disse tjenestene, som den den tyggegummityggende plateselskapssjefen leverte, utnytter drømmer på en stygg måte.