Fotoblues
Jeg har tidligere vært inne på dette med inspirasjon, hvor viktig det er og at det noen ganger mangler fullstendig. Så finnes det andre nedturer, når man føler seg fullstendig verdiløs. Man kan ingenting, vet ingenting, og alt man har gjort til dags dato er i den beste av verdener middelmådig, og (verst av alt) man kan ikke se veien ut. Man ser rett og slett ikke skogen for bare trær. Denne lammende sinnstilstanden treffer meg vanligvis minst én gang i året, og i dag er den på et «bunnpunkt». Hva skal man gjøre?
Jeg vet at noen i denne situasjonen har en tendens til å la det gro. Bare la ting gå sin gang, legge kameraet på hylla og vente på at det skal gå over. Men jeg tør ikke gjøre det, for hva om det aldri går over? Å ikke ta bilder på seks måneder er ikke et alternativ for meg.
Jeg kjenner andre som handler for å bli glade, for å shoppe seg tilbake til en «normal» sinnstilstand. Med et nytt kamera blir alt bedre, tenker de. Men ikke jeg. Faktum er at det sannsynligvis er den verst tenkelige løsningen på en slik situasjon.
Men å bli litt sint, frustrert og forbanna fungerer vanligvis for meg. Som jeg har skrevet før, i denne situasjonen må jeg vanligvis stå opp og utfordre meg selv.
Hvis du ofte befinner deg i lignende situasjoner, er det noen tips som fungerer for meg:
Gjør det beste ut av situasjonen, fotografer det som er rundt deg. Nikon 850/Tamron 35mm 1.4
Ha alltid med deg et kamera
Gammeldags, trygt tips! Du har sikkert hørt det før, men å alltid ha med seg et kamera er den beste måten å kickstarte fotograferingen på. Vær observant og se etter motiver i hverdagen. Kanskje ikke alltid optimalt. Jeg skulle ønske jeg bodde i Sarek eller Yosemite, men noen ganger virker det som om byparken gjør susen.
Få (tørke å ta imot) kritikk
Jeg satte opp min egen landingsside hvor jeg valgte ut 5–6 av bildene mine som jeg er fornøyd med på ulike måter. Deretter skrev jeg en e-post til omtrent 10 internasjonalt kjente fotografer som jeg er inspirert av, både svenske og internasjonale, og ba dem se på siden for å gi meg tilbakemelding på innholdet. Flere storheter innen landskapsfotografering svarte med gode konstruktive tilbakemeldinger. Ikke alltid hyggelige, men gode = nyttige.
Bli med i en «klubb»
I den digitale tidsalderen er dette enklere enn noensinne. Det kan være en digital forening i form av en gruppe på FB og/eller (det virkelige alternativet) din lokale fotoklubb. Jeg ble nylig med i min lokale fotoklubb. Så langt bare positive erfaringer. FB-grupper er et spesielt fenomen. På den ene siden finnes det noen veldig gode, men det finnes flere dårlige, og fremfor alt må man være forberedt på at det i disse gruppene, uavhengig av gruppens kvalitet, finnes et uendelig utvalg av personlighetstyper, og man kan være sikker på at man vil møte dem alle, forutsatt at man er aktiv, både på godt og vondt.
Så finnes det andre fellesskap, som respekterte og høyt anerkjente F-stoppere, hvor du kan prøve å utfordre deg selv til å få 5 stjerner. Morsomt og nesten umulig.
Hvis ingen andre gjør det, gi deg selv et oppdrag. Lag en plan!
Som amatør jobber jeg vanligvis med andre ting enn fotografering. Og bortsett fra et og annet brudepar, er klientene mine få. Jeg har imidlertid en ganske tøff klient i meg. Som planlegger aktiviteter både på kort og lang sikt. I utgangspunktet har jeg en bucket list for lang sikt hvor jeg skriver ned alle reisemålene jeg ønsker å besøke ganske nøye. Deretter planlegger og gjennomfører jeg én til to fotoreiser per år hvor jeg velger et reisemål fra bucketlisten min, planlegger og gjennomfører det. Det tar vanligvis noen måneder med forberedelser. Som småbarnsforelder er disse turene sjelden lenger unna enn Nord-Europa, og mer eksotiske reisemål som Nord-India og Himalaya må vente ytterligere 10 år. I det enda kortere perspektivet planlegger jeg små utflukter. Nesten ukentlig. Det er nesten utelukkende reisemål som ligger en time unna.
Lær noe nytt
Å stadig utfordre seg selv til å lære noe nytt er stort sett positivt. I mitt tilfelle innebærer det ofte avansert etterarbeid i Photoshop. Men det kan like gjerne være kamerateknikker som Focus Stacking eller ICM (Intentional Camera Movement).
YouTube er litt av en gave fra himmelen for barn i så måte. Alt er tilgjengelig. Helt gratis. Jeg bruker en kombinasjon av YouTube og noen betalte tjenester som Creative Live.
Følg andre fotografer på Insta
En utmerket måte å få fart på er å aktivt følge og delta i det harde arbeidet til andre fotografer. Om ikke annet, forsterker det følelsen av hvor utrolig flink du er :).
Skriv ut bildene dine
I denne digitale tidsalderen er det mer regelen enn unntaket at et bilde lever hele livet i et digitalt format. Låst i datamaskinen. Men følelsen av å se på et bilde du har tatt montert i en fin ramme, trykt i et format nord for 100x70, er et kick de lux. Det finnes ingen erstatning for den følelsen. Det eneste som muligens er bedre, er å også ha en gjeng ukjente personer som også ser på det og som ber deg snakke om det. Så som et siste poeng vil jeg legge til: still ut! Planlegg og gjennomfør en utstilling. Hvis du bor innenfor en radius på to til tre timer fra Uppsala, er det en god mulighet her .
Abonner på nyhetsbrevet mitt nederst på siden for flere tips og tilbud. Hvis du har flere spørsmål om dette eller andre relaterte emner, kan du gjerne sende meg en e-post på info@fotomagica.net.