Fokusstabling, hva det er og hvordan du jobber med det

Jeg holdt et fint seminar i går om et delområde innen fokusstabling som jeg ikke selv har testet, men det var likevel interessant. Innen makrofotografering. Det var et vanvittig spennende foredrag av Harald Cederlund som nærmest har gjort det til en vitenskap å bruke en datastyrt makroslede og med en presisjon på omtrent 100-dels millimeter sakte bevege kameraet. Noen ganger er det hundre bilder av noe ekstremt lite som danner helheten og åpner opp et helt nytt univers. Resultatet er ofte fantastisk. Du kan besøke siden hans på 500px her.

Hele seminaret fikk meg til å reflektere mye over fokusstabling, som jeg får noen spørsmål om fra tid til annen. Men for å begynne med, hva er det? Det er litt som det motsatte av å ta et bilde med et fokuspunkt. Du vet hvor du tar et bilde av et landskap med blenderåpning f11, og du har fokus (et oppfattet fokus) gjennom hele bildet. 

Men faktum er at et slikt bilde er litt mykt i fokus. Det er ikke sylskarpt, og trenger kanskje ikke alltid å være det. Men hvis du vil oppnå et nesten vanedannende høyt skarphetsnivå gjennom hele bildet, så er Focus Stacking greia for deg.

Du tar rett og slett et bilde der du fokuserer på det som er nærmest kameraet (nederst i bildet), deretter tar du et nytt bilde der du flytter fokuset til noe litt lenger unna og fortsetter slik til du har satt et fokuspunkt rett gjennom hele området. Du kan bestemme nøyaktigheten selv, men la oss si at det på det tilsvarende landskapet vil være mellom 5 og 15 eksponeringer. 

Hvis det er mange eksponeringer, er det nesten umulig å blande dem manuelt, så du kan bruke Photoshop eller enda bedre Helicon eller Zerene som hjelp. De to sistnevnte er programvare dedikert til å finne fokuspunktet i hver eksponering og automatisk blande dem alle til et veldig skarpt bilde.

Det er fullt mulig å "fokusere" med to eksponeringer også, det er opp til betrakteren. 

Det finnes kameraer i dag som fokuserer stabler for deg, Nikon 850 og Fuji XT2 (med den nyeste firmwaren) er to. Men uansett om kameraet tar all fotograferingen, må du fortsatt stille inn riktig eksponering. Velg objektivets spesielle "sweet spot", dvs. en blenderåpning mellom f8 og f11 er ikke uvanlig, men du kan teste selv hvilken blenderåpning du føler er best for akkurat ditt objektiv. På min Tamron 15-30 2.8 er det blenderåpning 8, på min Tamron 70-200 2.8 er den 5.6. Da gjelder den samme regelen her som ved andre anledninger, manuell fokus via Live View eller søker er alltid bedre enn autofokus, så til tross for moderne teknologi, synes jeg du bør holde deg til manuell fokus uansett.

Hvis du jobber med manuell fokus, er et tips å bruke live view og zoome inn med +/- på området av bildet du vil fokusere på, og stille inn fokus manuelt. Trykk og gjenta på neste delobjekt.

Andre varianter av fokusstabling

Du kunne i utgangspunktet lese om Harald. Han bruker en teknikk som egentlig ikke er anvendelig i den "store verden", stabling ved å bevege kameraet. Andre teknikker er for eksempel HDR-stabling. La oss si at du tar en bracketing-serie på 3 bilder (-2, 0, +2) på fokuspunkt 1. Så gjør du det samme på 3-5 fokuspunkter til. Da har du et stort antall bilder 3xX (X = antall fokuspunkter). Du gjør deretter manuell HDR, eksponeringsblanding, på hvert HDR-sett slik at det er ett bilde før du gjør en fokusblanding i for eksempel Helicon. 

Et annet alternativ er at du av ulike årsaker må justere lukkerhastigheten, kanskje det er så mye vind at du bare får et bilde med akseptabel skarphet helt igjennom på for eksempel f/11. Da kan du velge å ta et til på f2.8 for å få en skikkelig god forgrunn og deretter blande disse manuelt. 

Eksperimenter. Det er skikkelig gøy!!

Hvis du har flere spørsmål om dette eller andre relaterte emner, kan du gjerne sende meg en e-post på info@fotomagica.net