Sannheten om mitt dobbeltliv, 3 måter å finne balanse mellom lidenskap og hverdagsliv.

For meg, og sikkert mange av dere, handler livet om mye mer enn fotografering. Selv om lysten er der, har jeg en engasjerende «dagjobb», kone, tre barn og blant annet boliglån å ta hensyn til før litt alenetid med kameraet kan vurderes. Og det blir noen ganger litt vondt å innse at «alle andre» er ute og tar fantastiske bilder hele dagen lang. 

Denne situasjonen, innså jeg tidlig, ville bli uholdbar hvis jeg ikke kunne finne en balanse der både fotografering og all annen våken tid kunne sameksistere. Så jeg har derfor begynt å «jobbe» i henhold til listen nedenfor, som gir meg muligheten til å fungere i mine tre livsroller: far, salgssjef og lidenskapelig fotograf.  

1. Å være en aktiv fotograf uten kamera, kunsten å visualisere.

Jeg bruker mye tid på å ta inn omgivelsene mine, jeg gjør dette ikke bare ved å se, men ved å virkelig prøve å se. For eksempel, på min daglige spasertur mellom barnehagen og jobben, går jeg gjennom en park. Et ganske lite spennende sted i seg selv, men å dra dit hver morgen og se hvordan lyset har endret seg fra i går, eller analysere hvordan solstrålene lyser opp et bestemt objekt på en bestemt måte, får fotohjernen til å fungere selv uten kamera. Å lete etter komposisjoner og for eksempel se etter abstrakte motiver og intime landskap er andre måter som gir meg den rette tankegangen.

2. Aktiv bildeanalyse

Jeg ser på mange bilder, men jeg skroller ikke tvangsmessig, men prøver å ta inn bildet og forestille meg hvordan personen som tok det tenkte/gjorde det og kanskje hvordan jeg ville ha gjort det. En annen form for visualisering. En slags passiv fotografering

3. Speiding

Jeg ser på mange kart og analyserer steder (tid/lys osv.) for å se hvor jeg bør dra videre. Så samler jeg disse, både lokale og internasjonale, til en slags bucketliste som jeg krysser av når muligheten byr seg. 

Alle punktene ovenfor kan jeg enkelt implementere i hverdagen uten å forstyrre rutinene som både jeg og omgivelsene mine forventer at jeg skal utføre daglig. Selvfølgelig legges også til annen type inspirasjon i form av artikler og YouTube. Til slutt ga jeg meg selv en julegave i form av en arbeidsveske (Lowepro Streetline) som også rommer et klassisk 35mm-objektiv (Tamron 35mm 1.8 som ikke bare er sylskarpt, men også eksemplarisk lyssterkt) og mitt litt mindre D-610. På denne måten får jeg nå også muligheten til å ta bilder, for eksempel hvis et uventet lysfenomen plutselig dukker opp over byen. Det skjer imidlertid altfor sjelden, men akkurat som bildet nedenfor indikerer, har jeg også litt flaks noen ganger.

Plutselig skjer det, og kameraet var faktisk der. I parken på vei til jobb. Nikon D600/Tamron 15-30mm f2.8 Di VC USD

Plutselig skjer det, og kameraet var faktisk der. I parken på vei til jobb. Nikon D600/Tamron 15-30mm f2.8 Di VC USD

Abonner på nyhetsbrevet mitt nederst på siden for flere tips og tilbud. Hvis du har flere spørsmål om dette eller andre relaterte emner, kan du gjerne sende meg en e-post på info@fotomagica.net.

Tidligere
Tidligere

Fotoblues

Neste
Neste

Det er flott å pakke riktig, men det er enda bedre å pakke fritt.