En fototur til Andalusia
Det finnes steder som er vakre på en åpenbar måte. Og så finnes det steder som stadig overrasker.
Andalusia tilhører den siste kategorien. Her kan landskapet endre seg fra time til time. En tett, knudrete korkeikskog kan plutselig åpne seg mot et bølgende fjellandskap. Sandsteinsformasjoner reiser seg fra bakken som om de var hentet fra et surrealistisk maleri. Lenger øst brer et ørkenlandskap seg ut, og her venter en spektakulær utflukt med spesialkjøretøy inn i Gorafe. Til slutt ser vi dalene på sørsiden av Sierra Nevada med de vakkert blomstrende mandeltrærne. Det er nettopp disse kontrastene som gjør Andalusia så fascinerende for en landskapsfotograf.
Mandelblomsten i Sierra Nevada
Men det finnes flere grunner til å reise hit. I slutten av februar, når store deler av Nord-Europa fortsatt er midt i vinteren, begynner Andalusia forsiktig å våkne til liv. Februar er en overgangstid mellom vinter og vår, med et mildt klima som er perfekt for lange dager ute på landet. Det kan fortsatt være vinter på kalenderen, men følelsen kan være noe helt annet.
Solen står høyere, dagene blir lengre, og mange steder har våren allerede begynt å vise seg. Mandeltrærne blomstrer, og de første tegnene på kommende vår gir landskapet en helt spesiell karakter.
Og kanskje er det nettopp denne mellomsituasjonen som gjør februar så interessant for oss fotografer. Landskapet er ennå ikke preget av sommerens tørre hete og sterke kontraster, mens vinterlyset fortsatt kan gi et herlig drama. Været er selvfølgelig ikke garantert – Andalusia er stort, og klimaet varierer sterkt mellom kyst, daler og fjell – men variasjonen er en del av sjarmen.
Men det er ikke bare naturen vi reiser gjennom. Andalusia er også et sted hvor historie, kultur og hverdagsliv ligger tett sammen. De hvite landsbyene, de smale smugene, de gamle olivenlundene og de små landsbytorgene forteller om et landskap som har blitt formet av mange forskjellige kulturer gjennom århundrene. Her møtes spor etter romerne, maurerne og den spanske kulturen som har vokst frem siden den gang.
Og så er det maten. Det er vanskelig å reise gjennom Andalusia uten å også la smaksløkene bli med på reisen. Her er mat en naturlig del av hverdagen – fra enkle tapas og smakfulle oliven til jamón, lokale oster, ferske råvarer og retter der andalusisk olivenolje ofte spiller hovedrollen. Å sette seg ned på en liten restaurant etter en lang dag ute med kameraet, bestille litt tapas og et glass lokal vin og snakke gjennom dagens bilder er faktisk en minst like viktig del av opplevelsen som selve fotograferingen.
Korkeik i Andalusia
Den andalusiske tapastradisjonen er dypt forankret i regionens kulinariske kultur og gir en perfekt måte å smake på mange forskjellige smaker i ett måltid. Kanskje det er denne kombinasjonen som gjør Andalusia så forlokkende.
Dette er en reise hvor kameraet får følge deg overalt, men hvor opplevelsen aldri bare handler om fotografering. Det handler om lyset over fjellene, mandeltrærne, de knudrete korkeikene og de forblåste landskapene. Men også om en hyggelig middag etter dagens fotografering sammen med andre fotografer, mens solen for lengst har gått ned over det andalusiske landskapet.
Reisen vår begynner blant korkeikene. Alcornocales er et miljø som er annerledes enn mye av det vi vanligvis forbinder med Andalusia. Her er det ikke de solfylte hvite landsbyene eller de klassiske utsiktene som står i sentrum, men formene, strukturene til trærne og det nesten mystiske lyset i skogen.
Korkeikene er gamle, knudrete og ofte merkelig formet. Greiner strekker seg ut i alle retninger, og stammene forteller historien om et landskap der naturen har måttet jobbe sakte. For fotografen er det et sted der det lønner seg å senke farten. Å ikke bare se etter det store bildet, men etter linjene, formene og det lille landskapet. Lyset som finner veien mellom trærne. En enslig stamme. En gren som bryter med bakgrunnen.
Det er også her reisen virkelig begynner – ikke bare geografisk, men også fotografisk.
På torsdag forlater vi korkskogen og setter kursen mot El Torcal. Det er vanskelig å beskrive El Torcal uten å ty til ord som uvirkelig og surrealistisk.
De merkelige sandsteinsfjellene har blitt dannet over millioner av år og ligger som et enormt naturlig skulpturlandskap. Lag på lag med stein har blitt presset, brutt og erodert til de har fått formene vi ser i dag.
Og det er fremfor alt i riktig lys at stedet virkelig våkner til liv. Vi kommer hit for både kvelds- og morgenfotografering. Når solen står lavt, endrer strukturene seg raskt. Skyggene blir lengre, formene tydeligere, og de enorme fjellformasjonene får en helt annen karakter. Det er den typen sted hvor man lett kan glemme tiden. Og kanskje er det nettopp derfor vi fotograferer.
Europas egne badlands
Neste dag venter en helt annen verden. Gorafe. Her forandrer landskapet seg igjen. De grønne og skogkledde omgivelsene blir etterlatt og erstattet av et dramatisk ørkenlandskap med raviner, eroderte fjell og jordfargede formasjoner.
Gorafe-fjellformasjonene
Gorafe blir ofte beskrevet som Europas eget Badlands – og det er lett å se hvorfor.
Det er nesten ingenting her som ligner på klassisk Andalusia.
I stedet får vi et landskap der former, linjer, farger og lys blir selve motivet.
Vi ankommer rundt lunsjtider og har deretter hele ettermiddagen til å jobbe med landskapet frem til solnedgang, noe som gir oss muligheten til å følge hvordan lyset sakte forandrer fjellene og juvene foran oss.
Det er også et miljø som belønner en annerledes måte å fotografere på.
I stedet for å prøve å inkludere alt, kan du begynne å lete etter detaljer. En linje i landskapet. En enslig fjellformasjon. Et mønster som gjentar seg. Plutselig trenger ikke en ørken å være stor for å føles storslått.
Mandeltrærne i Sierra Nevada
Lørdag venter kanskje turens mest klassiske Andalusia.
Vi beveger oss nedover mot de sørlige delene av Sierra Nevada, hvor dalene på denne tiden av året kan være fylt med blomstrende mandeltrær.
Det er et merkelig syn.
De bleke og til tider karrige fjellene møter trærnes delikate blomster, og det som ellers kunne oppfattes som et tørt og barskt landskap får plutselig farge og liv.
Det er lett å forstå hvorfor mandelblomsten tiltrekker fotografer til Andalusia.
Men som alltid handler det ikke bare om motivet. Det handler om lyset.
Om å være på rett sted når morgenen er på sitt mildeste eller når kveldssolen begynner å varme landskapet. Om å vente noen ekstra minutter. Om å se hvordan farger og former forandrer seg når solen beveger seg over dalene.
Det er i slike øyeblikk at et vakkert landskap kan forvandles til et bilde.
En reise med kontraster
Kanskje det er variasjonen som gjør denne turen så spesiell. På bare noen få dager får vi fotografere miljøer som føles som de hører hjemme på helt forskjellige kontinenter.
De mørke og organiske formene til korkskoger.
De dramatiske sandsteinsformasjonene i El Torcal.
Gorafes tørre og nesten ørkenlignende landskap.
Og de blomstrende mandeltrærne i dalene i Sierra Nevada.
Fire helt forskjellige uttrykk – men alle med samme fellesnevner, Andalusia.
Les mer om turen på:
