Farge som uttrykk

Man kan argumentere for at et problem med farger er at de er så vanlige. Farger er der, og vi er så vant til å se farger når vi ser på verden at vi har blitt noe ufølsomme for både nyanser og variasjon. Vi klager ofte over flatt lys på grå dager og fraværet av farger når de faktisk alltid er til stede, og det er vi, som skapere, som ikke er det.

Jeg har snakket om farger ved forskjellige anledninger, om hvorfor vi opplever harmoni og disharmoni, og hvordan én farge påvirker humøret på én måte og en helt annen.

Impresjonistene var besatt av å gjengi både lys og farger nøyaktig og dyktig. En av pionerene var Monet. I den påfølgende postimpresjonismen brøt man med disse idealene og begynte å bruke farger som en del av uttrykket snarere enn en beskrivelse av hvordan det faktisk så ut. Postimpresjonismen danner også grunnlaget for det vi i dag kaller moderne kunst i motsetning til de tidligere klassiske malerne. Postimpresjonistene brukte farger mer strukturert.

Og det er absolutt fristende å tenke at selv i fotografiet er fargelegging et uttrykk snarere enn det motsatte, at fotografiet igjen bare anses som noe dokumentarisk og noe som absolutt skal representere virkeligheten. Men gitt betrakterens generelle forventninger og fordommer om fotografi, burde man kanskje være litt mer tilbakeholden og ikke farge det grønne treet sitt rosa og kanskje arbeide innenfor et litt snevrere avviksområde enn det malere har lov til å gjøre, i hvert fall i skrivende stund.

Etter å ha blitt bestilt av Kodak til å teste tidlige fargefilmer, skrev Edward Weston, ifølge Guy Tal, at «fordomene som mange fotografer har mot fargefotografering kommer av at de ikke tenker på farge som form.» For å være rettferdig tenker mange fargefotografer fortsatt ikke på farge som form, men postimpresjonistene gjorde det.

Pionerene innen fargefotografering, som ikke hadde tilgang til den samme teknologien vi har i dag med nesten total kontroll over fargetone, kontrast og metning, kunne ikke inkludere den typen ettereksponeringsjusteringer i prosessene sine som vi kan i dag.

I dag frigjør digitale verktøy oss fra behovet for å jobbe innenfor de faste fargepalettene som filmprodusenter konstruerte, og lar oss lage våre egne paletter som passer våre uttrykksfulle intensjoner, akkurat som fotografer som arbeider i svart-hvitt har vært i stand til å skreddersy kontrast og tonalitet i nesten to århundrer.

Med slik kontroll og presisjon lett tilgjengelig, er utvalget av kreative løsninger enormt og overgår selv alternativene som er tilgjengelige for malere i dag. Så la oss bli litt mer kreative for å virkelig utnytte fargens kraft som uttrykk.