Se igjen

Miljøer vi er nærme og derfor har muligheten til å utforske litt oftere enn andre, gir oss fordelen av både å bli kjent med dem og å bli kjent med dem.

Personlig har jeg flere steder rundt Uppsala som jeg besøker så ofte som tiden tillater. Gjennom årstidene endrer landskapet og dermed forholdene seg. Noen dager kan jeg miste tidsforståelsen fullstendig og bruke timevis på å gå gjennom disse områdene.

Siden jeg besøker de samme stedene hvert år, har jeg lært å se dem på forskjellige måter etter hvert som jeg har blitt mer kjent med dem. Hovedgrunnen til at jeg har blitt glad i fotografering er ikke på grunn av selve mediet, men fordi jeg, ved å fotografere ting i naturen som tiltrekker meg og fanger oppmerksomheten min, har lært å se nærmere på dem og studere omgivelsene mine mer bevisst. Jeg ser det!

Noen ganger besøker jeg det samme stedet om og om igjen, uten å tenke over det, jeg bare går forbi; så på det tjuende besøket har jeg noe som kan ligne mest på en åpenbaring, og ser det med nye øyne.

Selv om nye steder selvsagt er attraktive og ofte spennende fordi de er nye, opplever jeg større mening i å se kjente steder på nye måter, da det er et tydelig tegn på at forholdet mitt til et sted har blitt dypere.

Et av disse stedene heter Kung Björns hög og ligger i Håga naturreservat. Et ganske landlig miljø med gård og beitemarker. I starten så jeg ikke noe spesielt, det var en sommerkveld og ingenting så ut til å inspirere meg. Men jeg kom tilbake samme høst og deretter til det samme landskapet om vinteren. Nå har jeg vært der utallige ganger og har også slått meg ned i nærheten, og det er like morsomt hver gang, like spennende og like inspirerende.

En lærdom jeg håper å ta med meg fra opplevelsene mine på Kung Björn er verdien av å være kjent når det gjelder å fotografere naturen. Med dette miljøet så nært hjemmet, kan jeg besøke det mange ganger med minimal innsats, og ved å se igjen og virkelig se, oppdaget jeg en skatt som rett og slett ikke var umiddelbart synlig. Fordi det er så lett å komme hit, føler jeg heller ikke noe press for å ta flotte bilder, en sinnstilstand som lar meg være kreativ og bare la det flyte uten å bli hindret av stress eller angst for å få et godt bilde.