Søking er alt – gå utover det du vet!

I forbindelse med nyttår lover mange av oss oss vanligvis å bli bedre, bli kulere, bli snillere, komme i bedre form. Kort sagt, å bli en annen versjon av oss selv. Uansett er alle intensjoner basert på en innsats for å oppnå en forbedring eller i det minste en forandring. En reise uten for mange usikkerheter og risikoer der vi i verste fall sitter og betaler for et treningsmedlemskap som vi aldri bruker resten av året.

Som art eller kollektiv synes vi usikkerhet er skremmende eller i det minste uvelkommen. Vi søker derfor naturlig både trygghet og sikkerhet, og foretrekker å vite i dag hva morgendagens rente vil være. For folk flest er risiko og usikkerhet uforenlig med trygghet eller livskvalitet.

Et eventyr, derimot, har svært lite med sikkerhet å gjøre; et eventyr går sjelden som planlagt. Eventyr og risiko er nært beslektet, og siden vi som art liker å planlegge og prøve å forutse hver eneste hendelse og hver eneste eventualitet, er eventyr, i ordets rette forstand, ikke spesielt attraktivt og derfor ikke noe vi liker å utsette oss for. Uansett hva vi forteller oss selv og andre. Våre typiske nyttårsforsetter er derfor, mot denne bakgrunnen, å anse som ganske trygge. Såkalte lavrisikoprosjekter.

Men hvis vi som leser denne teksten kunne gjøre noe virkelig eventyrlig, ta noen risikoer, unngå det uforutsigbare og gjøre noe uplanlagt oftere, ville vi blitt søkere.

En søker etter opplevelser som berører oss dypt, en søker etter kunnskap som lar oss nå nye høyder og utvikle oss. En søker som begynner å leke og dermed bryter løs fra gamle, vanemessige måter og atferd. En søker som finner det uforutsigbare med alle de risikoene det medfører.

Vår naturlige læringskurve betyr at etter relativt kort tid med kameraet, skyter vi av gårde inn i stratosfæren, om enn med noen korte stopp i selvforaktens dype og uutholdelige vann. Men stagnasjonen øker gradvis, og hvis vi ikke er årvåkne, sementeres tilstanden. Og mange lever, noen ganger ubevisst og litt plutselig, i et ingenmannsland for tidligere kreative, knedypt i middelklassens trygge favn.

Det krever faktisk mye mental innsats, ofte på nivå med et maraton, å ta oss selv til neste nivå. Men når vi først gjør det, blir vi vanligvis rikelig belønnet. Søket, med all sin uforutsigbarhet og risiko, er nøkkelen som låser opp til neste nivå.