Ødelegger press kreativiteten?
Jeg tror jeg har observert at flere ganske kjente fotografer, for å opprettholde sitt høye produksjonstempo, i økende grad publiserer nesten hva som helst, og derfor vier jeg følgende innlegg til denne utgaven.
Kan et selvpålagt mål om å publisere innhold flere ganger i måneden, og i noen tilfeller flere ganger i uken, risikere å gjøre mer skade enn gagn?
Akkurat som en viss Thomas hadde etablert seg internasjonalt som en foto-YouTuber, tok det ikke lang tid før betydelig mer anerkjente og kjente fotografer innså fordelen med å ha sin egen kanal på verdens nest største søkemotor, YouTube, og å dukke opp sammen med den nevnte Thomas til tider og steder for å tiltrekke publikum til sine egne episoder og kanaler.
Men der noen kanskje publiserer flere seksjoner uten å vise et eneste ferdig bilde og heller kanskje fokuserer på livet generelt og livet som landskapsfotograf spesielt med mer eller mindre interessante elementer, virker det for andre som om bildet er målet og der ligger det kanskje en feil.
Å produsere både levende innhold av høy kvalitet og spennende, gode bilder hver uke høres ikke bare umulig ut. Det er, vil jeg påstå, umulig. Og det har absolutt blitt tydelig at et par av disse kjære fotografene i dag ganske ofte publiserer høyst middelmådige bilder for av og til, slik folk flest gjør på et tidspunkt, å børste støv av et virkelig mesterverk.
Totalt sett bør dette ha motsatt effekt på lang sikt enn tiltenkt, det vil si å være i toppsjiktet, å bli kjent og ha et stort publikum og dermed forhåpentligvis ha muligheten til å øke inntektsstrømmene kraftig.
«Innhold er konge»
Ovennevnte «buzzfrase» var noe alle mediestrateger brukte for noen år siden. Uttrykket var ment å illustrere hvor viktig innhold er. Men fremfor alt handler det om godt innhold og hvor viktig det er, og slett ikke eller sjelden om kvantitet.
Derfor er det garantert å være en dårlig avtale i det lange løp å neglisjere kvalitet og fokusere helhjertet på kvantitet, spesielt hvis planen er å leve i et visuelt språk. Å ha noe meningsfullt å si, noe innsiktsfullt å dele, er sannsynligvis til større fordel for både seeren og den fotograferende YouTuberen enn å spytte ut middelmådige bilder én gang i uken.
Å si at video eller bevegelig innhold er fremtiden er en underdrivelse i dag, og noe som har vært sant i flere år. Derfor er det i seg selv en veldig god idé å ha en etablert YouTube-kanal. Men det krever enorm disiplin, en visjon og en måte å jobbe på, og tålmodighet av guddommelige proporsjoner.
Men siden kvantitet også belønnes av YouTube, virker det som om den forsiktige langsiktige tilnærmingen og kvaliteten har gitt vei til fordel for rask berømmelse og for mange dårlige bilder.