Les deg opp på stedene du planlegger å besøke og fotografere.
Da Nature First ble dannet i 2019, hjalp jeg raskt organisasjonen med en svensk oversettelse av deres internasjonale nettsted, og mitt engasjement for denne organisasjonen, og i enda større grad deres mål og prinsipper, har siden blitt opprettholdt. Det er gratis å bli medlem, men enda viktigere er det å ta budskapet og formidle det videre. Du finner organisasjonen her.
Det andre programpunktet Nature First ønsker å gjøre oss alle oppmerksomme på, er at vi bør lese oss opp på stedene vi har tenkt å besøke og fotografere.
Med et stadig økende press på naturen vår, vil både fjellverdenen, nasjonalparker men også vanlige naturreservater få katastrofale konsekvenser hvis vi ikke utdanner oss selv og andre. Dette gjelder spesielt visse mer sensitive områder. I 2020 økte besøkende til nasjonalparkene våre med 300 % ifølge det svenske naturvårdsverket.
Og nå er det tegn på at besøkspresset er så stort at både dyr og natur kan være truet. Folk tramper stier, kaster toalettpapir og hugger ned trær for å grille.
Jeg tror ikke de fleste av oss trenger å lese oss opp på hvordan man skal oppføre seg i naturen og lære om åpenbare ting som å ikke felle trær og forsøple. Men hvordan håndterer man en situasjon der man innser at for å ta bildet sitt må man gå ut i det urørte terrenget ved siden av stien? Hvilke hensyn bør man ta før man tar steget?
I 9 av 10 tilfeller er det sannsynligvis greit, men avhengig av hvor du er og årstiden, kan det være sensitivt og til og med upassende.
Så kan man selvsagt argumentere generelt om virkningen av hyppig sykling utenfor stier. Terrengsykling har for eksempel hatt en stor negativ innvirkning, der tidligere uberørt land nå ser ut som gjørmete motorveier gjennom diverse naturreservater.
Universitetet i Göteborg startet høsten 2020 en studie om påvirkningen rundt Fulufjället nasjonalpark i kjølvannet av boliginnbruddet i 2020, men også i et lengre perspektiv. Ved hjelp av droner kunne de våren i år fastslå at det har vært betydelig flere teltplasser og bålplasser siden 2007. Stiene i området har også blitt lengre og flere i det verdifulle miljøet. I området rundt Rösjöstugorna var det omtrent 2450 meter med nedtråkket sti i 2007 – høsten 2020 ble hele 6350 meter med sti målt.
Naturen kommer seg selvsagt, men det tar tid, og det vil aldri skje hvis vi ikke lar den hvile. Deler av Dartmoor har for eksempel vært helt stengt siden sommeren 2021, nettopp fordi naturen trenger å komme seg.
Derfor er det viktig å lese seg opp på stedene man skal besøke fra mer enn bare de vanlige synspunktene, som hva man skal se og hvor man skal dra og så videre. Og det kan virke overdrevent å lese seg opp på noe så opplagt som Fulufjället. Men jeg tror innsikter som dette hjelper oss å forstå bredden av det lille steget ut i terrenget, at det rundt Fulufjället, for eksempel, kanskje ikke er tid til å vandre rundt utenfor de vanlige gangstiene og stiene her og nå.
På mindre besøkte steder er problemet selvsagt ikke like åpenbart, og derfor er det ikke like ille å ta noen betydelige skritt inn i emnet i furuskogen, uansett type. Men det må gjøres en avveining fra hver enkelt anledning basert på beliggenhet osv.
Det er derfor lurt å informere seg, lese seg opp og kanskje spørre andre du kjenner som har vært på stedet før du tar din neste fototur. Spesielt hvis den tar deg til fjells, en nasjonalpark eller et naturreservat.