SPM - Langsom fotografisk bevegelse

Jeg tenkte jeg skulle skrive om noe jeg anser meg selv for å ha drevet med de siste årene, men som jeg egentlig ikke har hatt et navn på. Før nå, må jeg innrømme det. For noen dager siden på Matt Paynes podkast hørte jeg på en gjeng fotografer, inkludert den alltid like fremragende Jennifer Renwick. De har startet en plattform de kaller Slow Photography Movement.

Det er mer en tilnærming og en filosofi enn noe annet, en måte å både tenke på og utføre fotografering på. I hovedsak har SPM skrevet ned følgende punkter på nettsiden sin (oversatt):

-Prioriter fokus på den fotografiske opplevelsen som oppmuntrer til en langsom prosess der det å se og sette pris på naturen er det overordnede målet.

- Prioriter kvalitet fremfor kvantitet, og ha alltid en omsorgsfull og respektfull holdning til fotografiske motiver.

-Bygg et fellesskap med andre fotografer og formidl kunnskap

Torso, Ramsvikslandet mars 2021

Det interessante, foruten oppdagelsen av å finne og lytte til likesinnede, er at jeg tror det egentlig ikke finnes så mange alternativer eller så mange andre måter vi kan fotografere på en tilfredsstillende måte (både for oss selv og miljøet vårt). For hvis vi ikke ser og setter pris på naturen, men bare jager bilder, så kan vi knapt skape noe som helst.

Organisasjonen fortsetter med følgende:

For mange har det moderne livet i den digitale verden blitt utmattende. Vi blir oversvømt av innhold og klarer ikke å fordøye alt på en meningsfull måte. Flere og flere drømmer om å flykte fra eller i det minste midlertidig gjøre noe annet; å endre paradigmet. Vi drømmer om å forenkle livet, samle erfaringer i stedet for ting, ha mer fritid og skape sterkere forbindelser. Bobillivet erstatter den (kjemisk behandlede) grønne plenen som den ultimate drømmen, og «gigøkonomien» (der faste jobber byttes mot midlertidige jobber) utfordrer den tidligere uunngåelige 40-timers arbeidsuken.

Den løst definerte og organiserte Slow Movement, som ble startet av Slow Food Movement på 1980-tallet, er den perfekte kulturelle motkraften til vår stort sett vanlige tilstand av «tidsfattigdom». I stedet for å oppmuntre til flukt, forteller Slow Movement oss at vi skal engasjere oss bevisst og bevege oss gjennom livet i et meningsfullt tempo. Den legger vekt på å knytte forbindelser til andre mennesker og til naturen, prioritere kvalitet fremfor kvantitet og opplevelser fremfor materielle ting.

Fotografi i kombinasjon med naturen har alle forutsetninger for å praktiseres i samme ånd, der det handler om å senke tempoet for å virkelig sette pris på noe og nøye vurdere hvordan man best kan fange det, noe som potensielt kan føre til mer givende opplevelser og meningsfulle bilder.