Fotografering av det forventede eller det uventede
Nå er vi tilbake til denne kreativitetsgreia. Personlig tror jeg at jeg har en tendens til å være mer tilbøyelig til det «uventede» enn det klassiske og forventede. Det var en tid da jeg bare gjorde det forventede, det var det jeg var lidenskapelig opptatt av den gangen.
Det vi egentlig snakker om er ulike måter å tilnærme seg det samme på, det samme motivet, den samme utfordringen. Noen gjør noe abstrakt, en annen skildrer øyeblikket slik det faktisk ser ut. Det kan selvfølgelig også handle om å velge noe, for eksempel den klassiske solnedgangen (det forventede bildet) til fordel for et vakkert mønster ved føttene dine skapt av tidevannet og som i solnedgangens magiske lys fanger deg og din interesse.
For å forsøke å skille mellom de to tilnærmingene, har jeg satt opp et par punkter nedenfor:
Det forventede og det storslåtte krever mer i form av godt lys og «riktig» vær. Det uventede krever mer av deg.
Den kreative høyden er større i det uventede, kravene til teknisk ekspertise mer omfattende i det forventede.
Det forventede er ofte en representasjon av virkeligheten, det uventede har større fleksibilitet til å være det du ønsker at det skal være.
Det trenger ikke å være et vannskille, enten det er eller ikke. Det er helt greit å unne seg begge deler så lenge omstendighetene tillater det. Og noen ganger er det forventede så uventet vakkert at det rett og slett er umulig å motstå.
Bilde: Den forventede tolkningen av en soloppgang i Österlen i 2013
