Er det en verdi i originalitet?

Sant eller ikke, skal Charles H. Duell ha bedt president William McKinley i 1899 om å legge ned det amerikanske patentkontoret under påskudd av at «alt som kan oppfinnes allerede er oppfunnet».

Den amerikanske fotografen Minor White (1908–1976) sa i boken Interviews with Master Photographers i 1976 at der vi er i fotografiets historie i dag, er alt gjort, alt nytt er allerede skapt.

I dag, litt over førti år senere, virker ideen om at alt innen fotografi ble gjort i 1976 like korttenkt som om det den gang ble hevdet at alt i 1936 allerede var gjort. Vi har naturlig nok vanskeligheter med å se fremover, til og med vanskeligheter med perspektivet her og nå. På den annen side har vi sjelden problemer med å analysere hva som skjedde tilbake i tid.

Vi kan, ikke minst på grunn av store mengder bilder, se bilder som mer eller mindre ligner på andre. Bilder som like gjerne kunne vært tatt på 1950-tallet. Mestere som Ansel Adams, Edward Weston, Paul Strand, Imogen Cuningham og den nevnte Minor White er kopiert, ubevisst eller ubevisst, i samme grad som moderne klassikere skapt av Alex Noriega, Hans Strand, Guy Tal og for eksempel Sarah Marino er plagiert. Moderne mestere er påvirket av klassikerne, i vår generasjon er vi påvirket av de moderne mesterne og deres forgjengere.

Å forvente å finne eller skape originale verk helt fri for påvirkninger er neppe realistisk, om ikke direkte umulig.

Oscar Wilde har sagt (fritt oversatt) at imitasjon er «den oppriktigste formen for smiger som en middelmådig person kan gi sin herre.» Hvis Wilde har rett, kan man argumentere for at fotografer i større grad enn andre kunstnere «smigrer» hverandre mer enn noen annen gruppe.

Bilder som helt eller delvis er kjente gjentakelser av de som er laget av andre, er ifølge Guy Tal ikke bare laget med et minimum av selvinnsikt og kritisk tenkning, men blir også sjelden tilskrevet noen andre enn den som tok det aktuelle bildet. De vinner også noen ganger priser eller deltar i prestisjefylte publikasjoner og utstillinger uten at de tilskrives originalen.

Guy Tal argumenterer videre for at det er vanskelig å forestille seg noe lignende med kopier av Van Gogh. Innen popmusikk er coverversjoner vanlige, men ingen artist ville sannsynligvis bli tatt seriøst hvis de prøvde å hevde dem som originaler og ikke krediterte den opprinnelige komponisten/artisten.

Bortsett fra eventuelle hensyn til kunst og verdi, viser studier at kreativitet og kreativ utfoldelse er sterkt korrelert med tilstander av lykke og tilfredshet. Andre studier tyder på at produksjonen av kreativt arbeid påvirker denne velværen. Originalt eller ikke, noe «eget» er med andre ord bra for alle.

Guy Tal konkluderer med at jeg mener at kreativitet og originalitet er viktig, ikke som en forutsetning for om det er kunst eller ikke, men snarere for å heve den emosjonelle og intellektuelle opplevelsen til personen som lager bildet og skaper kunsten.