Dette er mitt favoritt-smutthull.

Vidvinkel er mer eller mindre et must i landskapsfotografens arsenal av objektiver. Alt fra 30 mm og nedover på et fullformat regnes som vidvinkel. Og det er absolutt fint å kunne sitte bare noen få meter fra "forgrunnsinteressen" og fortsatt få den i sin helhet. 

Likevel ville jeg uten å nøle kastet vidvinkelobjektivene mine over bord hvis jeg i en surrealistisk apokalyptisk fremtid ble tvunget til å velge og bare få lov til å ta med meg ett objektiv. 

Som jeg tidligere har nevnt, er jeg for tiden på en liten digital rundtur i Sverige blant mange av landets fotoklubber. En av seksjonene i presentasjonen min om bildene mine heter Med favorittobjektivet mitt. Når jeg ser gjennom disse bildene, blir jeg litt ekstra glad. For selv om noen av favorittene mine også er tatt med vidvinkel, er det ganske åpenbart at 70-200 f2.8 (i mitt spesifikke tilfelle Tamron andre generasjon) har en spesiell plass i mitt kreative hjerte. 

Det er uten tvil den skarpeste kniven i esken, med en kvalitet som er vanskelig å slå når det gjelder skarphet, for eksempel. Uten at det går på bekostning av kvaliteten. 

Men det er nok kompresjonen jeg er lidenskapelig forelsket i. Kompresjonen gjør alt litt strammere og fyldigere. Muligheten til å virkelig fylle ut hele bildet er et annet aspekt jeg liker med 70-200, det gir meg muligheten til å forfine og forenkle komposisjonene mine.

Hvis du synes vekt er et problem, finnes det en rekke produsenter som også lager 70–200 f/4. Da får du nesten alle fordelene med dette uforlignelige objektivet.