Hvordan finne din egen stemme
Å finne din egen stil, din egen stemme i støyen blant alle andre er kanskje ikke åpenbart nødvendig, men å finne din egen stil og din egen stemme for deg selv er verdt å strebe etter.
Du vet at du har funnet den når du ikke kan eller vil gjøre noe annet. Den begynner å ta form når du slutter å imitere andres bilder og gradvis blir definitivt. Å definere stilen din eller finne stilen din er en livslang reise som fortsetter mens du utvikler deg og blir bedre. Kontinuerlig utvikling og aldri stagnering er nøkkelen. Så hvor begynner du? Hvordan finner du din egen stemme?
Det finnes en rekke steg som mer enn noe annet handler om å forstå deg selv og hva som driver deg. Hva som appellerer til deg estetisk, etterfulgt av hva som motiverer deg, og til slutt hvem du er som person. Dette er hjørnesteinene.
Start med å svare på disse spørsmålene:
Hva liker du?
Hva appellerer til deg estetisk?
Hva driver nysgjerrigheten din?
Hva liker du?
Analogt, svart-hvitt, farger, digitalt, mennesker, dyr, trær, landskap, hendelser, steder. Hva liker du best, og spør deg selv hvorfor.
Jeg liker digitalt og trekkes mest mot intime deler av naturen vår. Jeg er ikke så interessert i å fotografere dyr, selv om jeg kan sitte fastklemt foran naturboksen (som jeg tror den het da jeg var barn på Kanal1) og lignende programmer. Jeg er absolutt fullstendig uinteressert i å fotografere urbane miljøer og mennesker, og helst ikke objekter som er konstruert av mennesker. Selv om en eller annen av disse tingene noen ganger er inkludert i bildene mine. Så med andre ord har jeg ringt inn motivet mitt, det jeg liker.
Hva appellerer til deg estetisk?
Dette kan være en tøff nøtt å knekke, men tenk på hvilke favorittartister du har, stiler, epoker, bøker, filmer osv. som appellerer til deg.
Jeg har personlig aldri sett på meg selv som en kunstkjenner. Det er ganske grunnleggende. Jeg liker malerier og bilder som jeg forstår. Kubisme er derfor kanskje ikke noe jeg kommer til å begi meg inn på. Imidlertid kan kunstnere som Hudson-malerne, Skagen-malerne samt Claude Monet, JMW Turner og noen russiske kunstnere som alle jobbet med lys som sin viktigste følgesvenn inspirere meg enormt, og derfor kan jeg ikke unngå å bli påvirket.
Hva driver nysgjerrigheten din?
Hva driver deg som fotograf? Hva prøver du å si? Hva utelater du? Tar du bilder av mennesker fordi du er tiltrukket av dem, eller er du interessert i menneskekroppen? Vil du gi en stemme til folk som ikke har en plattform? Er bildene dine selvportretter, en refleksjon av din mentale helse eller dine tanker? Vil du ha mer ros og flere likerklikk? Uansett årsak er det viktig at du finner ut av det.
For meg er oppdagelse en klar drivkraft, å se, føle og oppleve nye steder, nye omstendigheter er større enn å klikke på utløseren. Det siste er et biprodukt av det første. Jeg liker å tukle med bildene mine, jobbe med dem og se dem på en vegg. Ros er fint og definitivt ikke noe jeg ville vært foruten.
Oppsummering
Å finne sin egen stemme er, som sagt, en livslang reise. Den definerer ikke hvordan du tar bilder, men hvorfor du tar dem. Med andre ord, et spørsmål så kraftig og viktig at det er nesten umulig å ikke utforske det.