Kan vi snakke mindre om merker og hva som er stilig og mer om nytteverdi?
Dette innlegget startet faktisk som et svar på en tråd på et Facebook-forum som jeg bestemte meg for å ikke legge ut fordi jeg innså at den sannsynligvis ville bli misforstått av personen som startet tråden. Dessuten føles det som om dette emnet har blitt diskutert så mange ganger at man fortsatt kan lure på om det i det hele tatt gir mening å skrive en enkelt linje.
Piksler
Jeg tror at dere som leser dette sikkert forstår at det ikke er kameraet som lager fotografen, men kanskje ikke alle innser at uansett hvilket kamera du eier, må du mestre verktøyet ditt fullt ut før du kan jobbe kreativt og uhindret. Altså, å gjøre det kamerahuset er bygget for, å skape med det.
Jo dyrere kameraet er, desto mer merkbart blir det når eieren ikke mestrer teknologien eller ser ut til å mangle denne forståelsen av parallellen mellom dingsen og dens tiltenkte bruk. Det ultimate eksemplet er de utallige ekstremt velstående menneskene som også eier Phase One, som eier en Phase One fordi den er den dyreste, har mest fløte under panseret og er den minst mainstream (mest rar/minst vanlig). Med førstehåndsvitnesbyrd tilgjengelig, kan jeg si at det er flere av dem som ikke aner hvordan kameraene deres fungerer. Statusen ved å eie et er derfor større enn hensikten med verktøyet.
Hvorfor skriver jeg alt dette nå? Jeg sparker sikkert bare inn mange dører som allerede er vidåpne! Vel, fordi jeg skulle ønske jeg så en mer nyansert debatt om dingser som handler mindre om merkevarer og hva som er kult og mer om fordelene.
Vi har, om ikke annet, en rekke andre faktorer, både eksterne og interne, å ta hensyn til. Miljø og økonomi, for eksempel. Ikke helt irrelevant gitt hypen i bransjen.
Jeg leste en artikkel i morges om noe som vil påvirke direkte hva vi velger å gjøre i fremtiden.
I lang tid har 24 megapiksler blitt ansett som alt fra veldig bra til fortsatt bra. Men innen få år (tre til fire) vil 50 megapiksler være den nye 24 megapiksleren.
For alle dere som «bare» publiserer bildene deres digitalt (de fleste av dere som leser dette), vil 24 mp fortsatt være veldig bra. For på skjermene våre (telefoner osv.) er det ingen reell synlig forskjell mellom 24 mp og 50 mp. Hvis du skriver ut bilder, er oppløsningen på 24 mp (sensor 6000x4000) strålende for bilder som er 50 cm på langsiden (ved 300 dpi), og veldig bra på 56 cm (med helt akseptable 270 dpi).
Hvis du vanligvis skriver ut større enn det, kan et kamera med en større sensor være aktuelt, men merk at Nikon 850 (sensor 8000x6000) ved 300 dpi bare produserer 16 centimeter «lengre» bilder enn kameraet som har 24mp. Det er 66 centimeter på langsiden. Etter det kreves det helt andre triks enn det som har med sensorstørrelse å gjøre, for eksempel avanserte algoritmer for forstørrelse.
Så, har du egentlig nytte av flere megapiksler? Dette er spørsmålet du må svare på før du gir opp presset fra effektiv reklame.
Så er det selvfølgelig andre tekniske aspekter å ta hensyn til, som for eksempel hastighet. Kanskje du trenger å ta 12 bilder per sekund? Eller kanskje du har oppdaget at ditt nåværende kamera, av andre tekniske årsaker, tar «dårlige bilder» med mye klissete bilder, støy osv. Det kan faktisk være en funksjon du først blir oppmerksom på etter flere år. Eller rent ergonomiske årsaker kan også ligge til grunn.
Uansett mener jeg at nytteverdi fortsatt bør være den eneste legitime faktoren å veie mot, ettersom det ofte bare handler om merker og megapiksler.