Det er på tide å slutte å fotografere det mest åpenbare!

Et av de mest debatterte temaene akkurat nå er om man bør finne sine egne motiver/komposisjoner eller ta et bilde av det berømte objektet som alle andre allerede har tatt. Det er et kreativt aspekt ved dette, men det er også et spørsmål fra et bærekraftsperspektiv. 

En første personlig refleksjon var at før min første tur til Island ville jeg definitivt dra til Kirkufjell, akkurat som jeg ville dra til Old Man of Storr før turen til Skye. Jeg ville både oppleve disse stedene og prøve å ta et godt bilde derfra. Til tross for at internett er fullt av titusenvis av bilder fra disse stedene, ville jeg ha mine egne. 

Men en annen refleksjon i dag er at jeg aldri vil besøke disse stedene igjen, og at etter å ha foretatt disse utfluktene vil jeg aldri igjen strebe etter å ta et bilde av det mest åpenbare og det alle andre har fotografert. Hvorfor?

Veldig lite spennende bilde fra Kirkufjell

For det første er de spontane stoppene jeg gjorde på Skye, på min spasertur i går kveld i utkanten av Uppsala eller på Island, for eksempel, langt mer minneverdige, og bildene derfra langt mer spennende. Hovedsakelig fordi motivene er minst like gode og ikke på langt nær så utnyttede, men også fordi de har en helt annen kreativ høyde. 

La meg utdype med et eksempel. Selv om det finnes noen alternativer, finnes det én (1) virkelig god komposisjon på Storr akkurat som på Kirkufjell. Den er allerede tatt. Noen var der før deg og fant det motivet og tok det første bildet. Etter det følger en rekke mer eller mindre vellykkede plagiater (inkludert mine egne) uten den minste kreativitet. Det i seg selv betyr ikke at det er mindre morsomt eller spennende enn originalen. Opplevelsen jeg hadde på Storr var også fantastisk, men verken opplevelsen eller bildene jeg fikk derfra er unike. Det jeg derfor vil fokusere på i fremtiden er å finne opplevelser som er minst like gode, men med flere unike objekter i henhold til formelen unike objekter + kreativ høyde = større tilfredsstillelse. 

Mye mer spennende bilde fra et spontant stopp på Skye.

Jeg nevnte også bærekraftsperspektivet ovenfor som en faktor i min beslutning. I vår søken etter å forevige det vakre, ødelegger vi naturen rundt disse hyperfotograferte objektene. Det som startet som en sauesti opp til Storr er i dag en sti like bred som en vanlig landevei av gjørme og stein. Og slik ser det ut mange steder rundt om i verden, inkludert Island, Færøyene og Skottland. Et aktuelt spørsmål er derfor om det er forsvarlig å fortsette på denne måten når det går på bekostning av den omkringliggende naturen?   

Photo Cascadia er en gruppe høyt respekterte landskapsfotografer i det nordvestlige USA. Deres nåværende policy er å ikke avsløre hvor de finner motivene sine. Så i det øyeblikket bildene deres går viralt, forblir det innhyllet i mystikk hvor bildet ble tatt, da kan det være åpenbart for det utrente øye uansett, men de formidler ikke aktivt den informasjonen nettopp for å forhindre lignende skjebner som det som nå skjer på Storr. 

Jeg innser selvfølgelig at argumentene mine er kjedelige. Her er jeg, jeg har allerede vært på Kirkufjell og Storr, og du som leser dette har kanskje ikke hatt tid til det ennå, og hvorfor skulle du ikke ha rett til å ta med deg det bildet? 

Jeg sier definitivt ikke at du ikke bør gjøre det, men samtidig vil jeg dele innsikter jeg definitivt ikke hadde da jeg dro til Island, innsikter jeg ikke helt har bearbeidet ennå. Med andre ord, det er hundrevis av bilder jeg aldri kommer til å ta, og noen steder jeg aldri kommer til å besøke. For eksempel det nå så veldokumenterte Sørvágsvatn på Færøyene, som nå er tilgjengelig i tusenvis av eksemplarer over hele internett. Du har kanskje sett den berømte optiske illusjonen, der innsjøen ser ut som den flyter over havet nedenfor. Jeg kommer sannsynligvis til å dra til Færøyene uansett, men ikke der. I et forsøk på å finne unike objekter og nye kreative høyder, er det en hel verden å oppdage. Det krever bare litt mer detaljert studium av kart og topografi for å finne dem, og for all del ikke glem at de noen ganger er rett rundt hjørnet. 

Anekdote:

Det finnes sikkert en million bilder av Taj Mahal, men det hindrer ikke tusenvis av mennesker i å ta bilder av det hver dag. For en stund siden fortalte en kollega meg om et Kickstarter-prosjekt. Det var et nytt kamera med innebygd GPS og tilkobling til en rekke bildedatabaser. Hvis motivet du pekte kameraet mot allerede kunne matches i en av bildedatabasene, for eksempel Instagram, ville det ikke kunne tas. Et slags digitalt miljøtiltak som er like sprøtt som det er morsomt.  

Abonner på nyhetsbrevet mitt nederst på denne siden for å få flere tips og tilbud. For eksempel rabatter på workshops og kurs. Nettstedet mitt inneholder også den populære bloggen Tips og triks.