Jakten på overflødighet (eller hvordan jeg sover bedre om natten).

Jeg har alltid hatt en ganske pedantisk holdning når det gjelder data, både når det gjelder struktur og sikkerhetskopiering. 

Grunnfilosofien er at det alltid skal være minst to versjoner av filen fra det øyeblikket jeg tok bildet. Så det starter allerede i kameraet med doble kort. Avhengig av hvilket kamera du har, finnes det forskjellige muligheter. 

Så snart som mulig vil jeg også sørge for at det finnes en kopi på en ekstern enhet, for eksempel den bærbare datamaskinen min eller en ekstern harddisk som leser innholdet på kortet ditt. 

Når jeg er hjemme, sikkerhetskopieres alle nye filer på datamaskinen automatisk av NAS-en min (en ekstern diskstasjon med eget operativsystem) som igjen sikkerhetskopierer automatisk til Dropbox. NAS-en min er en Synology med 2x2 terabyte som igjen er speilet. Først da kan jeg formatere kamerakortene mine. Så finnes det 4 versjoner på tre forskjellige steder, hvorav ett er skybasert. 

Så langt så bra hva angår RAW-filene. Men fordi jeg også bruker relativt mye tid på etterbehandling, er det også behov for å sørge for at filene lagres trygt. Alle PSD-filer (Photoshop) overføres til NAS-en for automatisk overføring til Dropbox. Jeg lager de utskriftsklare filene i maksimalt format, og disse lagres både i Adobe CCs skytjeneste og (i mitt tilfelle) Apples iCloud-tjeneste, som passer best til mine formål med tanke på tilgjengelighet. 

Det er mange feil man kan gjøre. Jeg vet ikke hvor mange ganger du har hørt om noens harddisk som har gått i stykker fullstendig uten en sikkerhetskopi. Så selv om oppsettet jeg beskriver ovenfor kan virke tungvint, kan det hjelpe noen å i det minste investere i en ekstern harddisk for å ta sin første sikkerhetskopi.