Det er noe helt spesielt med trær når høsten har satt sine spor og bladene endelig har falt til bakken. Det som mesteparten av året har vært en frodig krone, forvandles til et intrikat nettverk av grener, linjer og former. Trærnes skjelett kommer frem, og plutselig blir det mulig å se ting som ellers ville vært skjult av løvverket.
For meg er dette en av de mest interessante tidene på året å fotografere trær. Naturen har fjernet mye av sin visuelle overflod, og etterlatt seg noe som på mange måter er mye mer grafisk, strukturert og uttrykksfullt. Et gammelt tre som om sommeren kanskje mest oppfattes som en del av grøntområdet, kan nå bli et fantastisk hovedmotiv.
Det handler ikke bare om å dokumentere et tre. Det handler om å oppdage dets personlighet, dets former og hvordan det forholder seg til landskapet rundt det.
Enkelhetens skjønnhet
Når bladene forsvinner, endres måten vi ser på trær. Grenenes struktur blir tydeligere, og hvert tre får et mer individuelt uttrykk. Noen har nesten perfekt symmetri, mens andre er vindfulle, skjeve og tilsynelatende uten noen regelmessighet. Det er ofte de sistnevnte som er mest interessante.
Et gammelt eiketre med en tykk stamme og sterke, spredte grener kan nesten ligne en skulptur. Tiår, noen ganger århundrer, med vekst og elementenes påvirkning har formet noe som er nesten umulig å gjenskape. Disse trærne har en tilstedeværelse og karakter som gjør dem til fantastiske fotografiske motiver.
Men skjønnhet finnes ikke bare i de virkelig gamle og spektakulære trærne. Selv et tilsynelatende vanlig tre kan bli et sterkt motiv hvis forholdene ligger til rette. En enkel grenstruktur mot en glatt himmel, et ensomt tre i tåke eller en samling stammer som danner et spennende grafisk mønster kan være like interessant.
Det er også en periode hvor det blir lettere å jobbe med et mer minimalistisk bildespråk. Fargene er ofte nedtonet, kontrasten mellom trær og omgivelser kan være tydelig, og de enkelte elementene får større betydning. Det som i stor grad gjenstår er form, linjer, struktur og lys.
Finn det rette treet – ikke alle er like interessante
Et godt utgangspunkt er å se etter trær med en tydelig karakter. Solitære eiker er for eksempel noen av mine absolutte favorittmotiver. De står ofte relativt åpent i landskapet og har fått utvikle seg uten konkurranse fra andre trær. Resultatet kan bli imponerende kroner med lange, knudrete grener og en nærmest arkitektonisk form.
Det fine med solitære trær er at de ofte fungerer bra som solitære hovedmotiver. De trenger ikke mye hjelp fra omgivelsene, men de er også avhengige av at vi plasserer dem i riktig kontekst. En interessant horisont, et bølgende felt eller en tåkete bakgrunn kan utgjøre en stor forskjell.
Alléer tilbyr en helt annen type fotografisk mulighet. Her handler det mindre om det enkelte treet og mer om samspillet mellom flere trær. Gjentakelsen skaper rytme og naturlige linjer som kan lede betrakterens blikk gjennom bildet. En allé som forsvinner inn i tåken kan også gi en fantastisk dybde og en nesten suggestiv følelse.
Selv mindre bestander av trær kan være interessante. Her er det viktig å finne strukturer som fungerer sammen. Noen trær kan danne en harmonisk gruppe, mens andre skaper et mer komplekst og grafisk uttrykk. Noen ganger er det en enkelt stamme eller en spesiell grenstruktur som fanger oppmerksomheten snarere enn hele treet.
Mitt råd er å ikke henge seg fast på en bestemt type tre. Se etter karakter, form og interessante forhold mellom ulike elementer.
Komposisjon – lær å lese grenverket
Å fotografere nakne trær stiller ganske høye krav til komposisjonen. Når løvverket forsvinner, blir hver gren synlig og dermed også en del av bildets visuelle innhold. Dette kan være en fordel, men også en utfordring.
Et vanlig problem er at grenene blir visuelt rotete. Mange linjer krysser hverandre, og det kan være vanskelig for betrakteren å forstå hva hovedmotivet i bildet er. Her er det viktig å være nøye med beskjæringen og tenke på hvilke deler av treet som faktisk bidrar til bildet.
For eksempel, prøv å finne en posisjon der grenene tydelig silhuetterer mot himmelen. Hvis mulig, unngå at grenene faller sammen med hverandre, eller fremfor alt med andre trær i bakgrunnen på en måte som skaper uønsket visuell forvirring. Noen ganger er det nok å flytte noen få meter for å endre hele komposisjonen.
Et annet tips er å tørre å gå nærmere. Vi har ofte en tendens til å ville inkludere hele treet, spesielt når det er et vakkert og karakteristisk eksemplar. Men det kan være like interessant å isolere en del av kronen eller jobbe med en mer abstrakt del av grenstrukturen. Med et teleobjektiv kan du også komprimere perspektivet og finne spennende mønstre der flere trær overlapper hverandre.
Ikke glem å prøve både portrett- og landskapsformat. Et ensomt tre med en bred, spredende krone kan se flott ut i landskapsformat, mens en høy, slank grenstruktur ofte har godt av å bli fotografert i portrettformat.
Bakgrunnen er minst like viktig som treet
En av de viktigste tingene å vurdere når man fotograferer nakne trær er bakgrunnen. Fordi grenene er så gjennomsiktige, blir det som er bak treet en mye større del av bildet enn man kanskje først skulle tro.
En rotete bakgrunn kan fort gjøre at et ellers vakkert tre ser ganske uinteressant ut, så prøv å finne en bakgrunn som enten står i kontrast til treet eller på annen måte komplementerer formen.
For eksempel kan en flat, lys himmel være flott når du vil fremheve silhuetten av et tre. En mørkere skog eller åsside kan bidra til å fremheve de lysere grenene. Tåke er selvfølgelig også en fantastisk ressurs. Den kan skille forskjellige lag med trær og skape en dybde som ellers kan være vanskelig å oppnå.
Det kan også være verdt å tenke på hva som skjer i kantene av bildet. En enslig gren som stikker ut fra siden, en avkuttet stamme eller et annet tre som konkurrerer om oppmerksomhet kan påvirke helhetsinntrykket mer enn du kanskje tror.
Lys – en viktig ingrediens
Det svake lyset sent på høsten og vinteren er en av de store fordelene med å fotografere trær i denne perioden. Solen står lavt, og lyset får ofte en mykere og mer retningsbestemt karakter.
Sidelys er spesielt interessant fordi det fremhever trærnes struktur og gir stammer og grener et mer tredimensjonalt preg. Det kan også skape fine kontraster mellom opplyste og skyggefulle deler av treet.
Overskyet vær bør absolutt ikke betraktes som en hindring. Tvert imot kan det myke lyset med lav kontrast være akkurat det som trengs for å skape harmoniske bilder. Dette vil unngå de skarpe kontrastene som direkte sollys noen ganger skaper, og la deg jobbe mer med subtile nyanser og former.
Tåke er selvsagt en annen mulighet. Den kan få bakgrunnen til å forsvinne og trærne til å skille seg ut nesten som isolerte skulpturer i landskapet. Spesielt i alléer og treklynger kan tåke bidra til å skape et fint skille mellom ulike lag.
Jeg synes også det er all grunn til å fotografere under ganske enkle værforhold. Man trenger ikke alltid dramatiske skyformasjoner, fargerike soloppganger eller spektakulære lysfenomener. Noen ganger er det de lavmælte tingene som gjør bildet.
Våg å fotografere i svart-hvitt
Bare trær er et flott motiv for svart-hvitt-fotografering. Når fargene allerede er nedtonet, blir det naturlig å la form, kontrast og struktur ta over.
En forgrenet struktur mot en lys himmel kan bli nesten grafisk i sitt uttrykk. En gammel eik med en tykk stamme og kompliserte grener kan igjen få et mer dramatisk og tidløst uttrykk.
Men svart og hvitt er ikke alltid løsningen. De dempede fargene sent på høsten og vinteren kan også bidra mye til et bilde. Brune, grå og noen ganger nesten fiolette toner kan skape en fin harmoni, spesielt når de kombineres med tåke eller et mykt lys.
Mitt tips er å ikke bestemme seg på forhånd. La motivet og følelsen du ønsker å formidle avgjøre om bildet ser best ut i farger eller svart-hvitt.
Noen praktiske tips å ta med seg
Det er et par ting som kan være spesielt verdifulle å vurdere når du skal fotografere nakne trær:
– Ta med både et vidvinkelobjektiv og et teleobjektiv. Vidvinkelobjektivet hjelper deg med å fange hele treet og dets forhold til landskapet. Teleobjektivet er flott for å isolere detaljer og jobbe med overlappende former.
-Vær forsiktig med kantene. Pass på at ingen grener eller andre elementer blir avskåret på en uheldig måte eller stikker ut og forstyrrer komposisjonen.
– Prøv forskjellige avstander. Et tre kan se helt forskjellig ut avhengig av om du fotograferer det på nært hold eller på avstand.
-Jobb med negativt rom. La gjerne treet få rikelig med luft rundt seg. En enkel komposisjon kan ofte være betydelig sterkere enn en der hele bildeområdet er fylt med informasjon.
- Gå tilbake til samme motiv. Et tre kan forandre seg dramatisk avhengig av lys, vær og årstid. Et besøk i tåke kan gi et helt annet bilde enn et besøk på en klar og kald morgen.
– Ikke glem detaljene. Sprekker i barken, merkelige grenformasjoner og små asymmetrier kan være minst like interessante som hele treet.
En sesong å gjenoppdage
Det er lett å se den bladløse perioden som en transittrute mellom høstens fargerike landskap og vårens tilbakekomst. Men jeg synes det er å gjøre naturen en bjørnetjeneste.
Når bladene har falt, blir trærne mer personlige på mange måter. Vi ser formene deres, historien deres og de små særegenhetene som gjør hvert tre unikt. Det er en stillhet i disse landskapene som jeg setter stor pris på, og som også gir rom for mer gjennomtenkt fotografering.