Hva tenkte de på nå?

Jeg kom nylig over et intervju med en fotograf som roste Eric Bennetts arbeid. Fotografen var spesielt imponert over Erics evne til å lage så mye materiale av høy kvalitet uten å reise noe sted. Med andre ord, Erics bilder er hovedsakelig fotografert i hans umiddelbare nærhet av hjemmet sitt. Jeg er enig! Erics bilder er fantastiske.

Kort tid etter skrev Matt Payne Photography et innlegg på Threads som argumenterte for at virkelig gode bilder bare skapes når du har god kunnskap om et sted, og at den generelle kulturen, at fotografer kontinuerlig reiser til nye steder, faktisk var feil basert på den innsikten, ettersom steder vi reiser til aldri blir steder vi kjenner dypt.

Alt i alt høres dette perfekt ut. Hvis det ikke hadde vært for én ting ... har folk flest ikke nær tilgang til noe så interessant som miljøene Eric (eller Matt for den saks skyld) har rett rundt hjørnet fra der de bor. Men enda viktigere er det at folk flest ikke har kontinuerlig tilgang til miljøer som appellerer til deres spesifikke smak. Jeg snakker delvis av personlig erfaring, og jeg er sikker på at jeg ikke er alene. Miljøene i og rundt Uppsala etterlater mye å være ønsket basert på mine egne preferanser.

Og preferanser er nøkkelen til argumentet. Verken jeg, Eric eller Matt kan skape hvis vi ikke er inspirerte, og det gjelder alle kreative sjeler på denne planeten, og det gjelder alle som liker å skape bilder, inkludert deg selv. Og for å bli inspirert må vi være i miljøer vi liker. Miljøene som gjelder for mine preferanser er gamle mosegrodde og krokete trær, kystlandskap, stryk og fjell.

Miljøet er dermed nært knyttet til inspirasjon. Inspirasjon avler igjen kreativitet. For uten inspirasjon kan vi ikke være kreative. Og vi kan definitivt ikke lage suppe på en spiker!

Jeg understreker ofte viktigheten av å finne, eller prøve å finne, inspirerende miljøer i nærområdet vårt. Og selvfølgelig har jeg en rekke steder i nærheten av Uppsala som jeg liker veldig godt. Ikke minst kystlandskapet i Nord-Uppland, men også et og annet eiketre her omkring.

Men hvis jeg hadde hatt sjansen, ville jeg gjerne bodd i Lofoten eller Glencoe. Men jeg har valgt et annet liv, og for folk flest er det ikke realistisk å flytte til andre land. I hvert fall ikke med behovet for inspirasjon som eneste gyldige grunn.

Matt har rett, ved å reise får vi ikke inngående kunnskap om steder i seg selv, men vi oppnår et høyere mål ved å oppsøke miljøer som appellerer til oss, uavhengig av hvor de befinner seg.

Vi får inspirasjon og motivasjon. Vi lærer og vi utvikler oss. Vi føler lyst og lidenskap, og vi får være kreative. Selv om det er for en begrenset periode, varer gleden over oppdagelsene, inntrykkene og bildene vi tar med oss ​​hjem livet ut.