Hvorfor er kyskhetsbeltet på?

Når ble det stygt å fotografere det vakre og det storslåtte? Det viser seg å være et ekstremt aktuelt spørsmål.

I tillegg til at jeg selv har handlet og noen ganger fortsetter å handle, hovedsakelig rettet mot meg selv, på en måte der jeg forakter det klassiske og det storslåtte, inkludert det som generelt karakteriseres som vakkert, som solnedganger, finnes det en slags uskreven regel blant mange om å unngå det åpenbare, eller det som ikke er originalt. Inkludert ting som folk vanligvis kategoriserer som «vakre». Kanskje er dette noe som først og fremst er merkbart blant de som har fotografering som et slags yrke i en viss forstand, men jeg tror det muligens er mer utbredt enn som så.

Det var derfor en lettelse å lese Nigel Dansons innlegg fra 13. februar i år på Facebook. Der han delvis publiserer sin egen eksponering av Buachaille Etive Mor i Glencoe, Skottland. Et motiv like godt fotografert blant landskapsfotografer som Taj Mahal er kjent. Neppe originalt. Til publiseringen legger han til i tekst at «Bare fordi noe er fotografert av mange, betyr det ikke at det ikke er verdt å fotografere». Klart og konkret.

Mange rynker rett og slett på nesen når de ser på alt som ikke er originalt, men hvis du, som meg, fotograferer for deg selv og ingen andre, må du, som Nigel, kunne stå opp for bildene dine og det du liker.

Bildet mitt (over) er litt av samme art. Det er Malin Head i Nord-Irland, tatt fra den klassiske vinkelen. Ikke så originalt heller, med andre ord. Men jeg (må innrømme) liker det! Så hvorfor skamme meg? Hvorfor hadde jeg så vanskelig for å publisere det i sin helhet i mine private feeder? Hvorfor er skamputen på?

Vel, det kommer selvfølgelig an på kulturen jeg vokste opp i som fotograf. Jeg synes det er supergøy ​​å ta disse bildene og like gøy å fremkalle dem. Å jobbe med detaljer og fremheve dem slik at betrakteren kan oppdage dem. Det er også det nærmeste jeg noen gang kommer klassisk landskapsmaleri, en sjanger jeg forresten elsker.

Når det er sagt, får jeg fortsatt de største kreative gledene av å finne «mine egne» klipp og skape bilder av det mindre åpenbare. Men fra nå av vil jeg sørge for å begrave den selvpålagte skamputen for alltid og sette en stopper for det godtroende.

Videre, om samme tema... Hva er mest nyttig for å øke opinionen om menneskelig påvirkning på naturen? Dokumentarfotografering og naturvernfotografer eller bilder av rosafargede himmelbilder som fremhever det mest klassisk vakre?

Det ble sagt på Naturfotodagen i Västerås nylig at det er på tide å heve opinionen og faktisk vise hvordan det ser ut der ute før det er for sent. Jeg er 100 % enig. Jeg mener at naturvernfotografer og dokumentarbilder som viser det rå og sanne bildet av menneskets påvirkning på naturen må fremheves og gjøres tydeligere. Men jeg er like overbevist om at en fotograf hvis bilder viser naturens skjønnhet, oppfyller det samme målet i det lange løp. Ved å vise naturens skjønnhet øker de også bevisstheten om hvor skjør den er, og at den er noe vi bør verne om og være forsiktige med.