Når visjonen ikke samsvarer med terrenget

Web_MS89062-Rediger-2.jpg

Et gammelt ordtak sier at hvis kartet ikke samsvarer med terrenget, er det terrenget som teller . Men hva skjer når visjonen ikke samsvarer med terrenget, eller rettere sagt virkeligheten?

Denne uken ledet jeg en fototur på Öja/Landsort. Etter en veldig varm, men fremfor alt grønn sommer var det en lettelse å endelig se at naturen begynner å forandre seg. Over hele øya, bortsett fra på klippene nærmest kysten, vokste store områder med en nå vakkert blomstrende lyng. Selv rognene her ute hadde fått en gulnende tone med knallrøde bær. 

Jeg ville finne et vakkert rognetre eller en vakker bjørk på et lyngbed, men ingen steder var komposisjonen 100 % riktig. Det var alltid for mye himmel i bakgrunnen, og den virket rett og slett ikke å eksistere uansett hvor hardt jeg lette. 

Men så skjer det noe som noen kaller flaks 🍀. På vei ned fra en av høydene på østkysten står den plutselig der, rognen på et lyngbed. Jeg har gått forbi den flere ganger uten å se den fordi den står litt høyere oppe og jeg hadde passert på veien nedenfor. 

Spoiler, men det så egentlig ikke sånn ut! Som mange vet, gjør jeg sjelden noe mer seriøst enn å fjerne en kvist med klonbørsten. Men denne gangen innså jeg at jeg måtte gå amok.

Hvor langt er det greit å gå for å oppnå sin kunstneriske visjon? Selvfølgelig har vi ikke lov til å fysisk skade natur eller dyreliv, men i det digitale forumet er alt tillatt, i hvert fall så lenge vi er åpne om hva vi har gjort og om et bilde har blitt manipulert. 

Som jeg pleier å si, vi har ikke med dokumentarfotografering å gjøre, det er et kunstnerisk uttrykk. Graden av manipulasjon vi deretter driver med har mer å gjøre med et slags indre moralsk kompass for hva som er greit og hva som går for langt.

Og etter min mening har jeg gått for langt med dette bildet, mye lenger enn jeg vanligvis gjør og langt utover den grensen jeg vanligvis er ok med. Jeg syntes derfor dette også var et godt studieeksempel. 

Hvordan jeg jobbet med bildet

I tillegg til den vanlige utviklingen i Lightroom, er her en liten forklaring. 

  1. Himmel. Dessverre var ikke høyden på fjellet i bakgrunnen helt god nok. Jeg har derfor brukt «warp»-verktøyet i PS til å «trekke» litt i den øvre kanten av fjellet, da ethvert snev av himmel i dette bildet ødelegger inntrykket fullstendig.

  2. Gress og grener. Fjellet var dekket av gulnet villgress. Et element jeg ellers liker, men som, i likhet med alle kvistene og annet rusk, gjorde komposisjonen rotete.

  3. Farge, lys og kontrast. Bildet ble tatt bevisst overeksponert når himmelen er inkludert. Dette betyr at det mørkere terrenget eksponeres høyt eller «til høyre» på histogrammet. Dette gjør at RAW-filen føles blek og, for å si det mildt, utvannet. Fargene gjenopprettes ved å kjøle ned det grå fjellet for å gjøre det mindre grått, men også mindre iøynefallende. Lyset forsterkes, spesielt i lyngen og løvverket. Jeg har jobbet med kontrast på flere måter, hovedsakelig i mellomtonene.

Tidligere
Tidligere

Svart/hvitt, et kraftfullt uttrykk eller en redningsmann i nødens stund?

Neste
Neste

Lys: kvalitet og kvantitet