Jakten på et «wow»
Vi har alle sett dem i Instagram-feedene våre, bilder med en fantastisk utsikt, sterke farger og dramatiske perspektiver. Kommentarene er ofte fulle av ord som wow. Ikke sjelden vinner mange av disse bildene også topppremier i både betydelige og mindre nøye kalkulerte konkurranser.
Bjørkelund om våren
En rekke individer, noen med nesten like mange følgere som en rockestjerne, «eier» stilen, kanskje til og med skapte den. Så kommer en veldig, veldig lang hale av følgere.
Hvis vi antar at fotografering er et kommunikasjonsmiddel, noe jeg kommuniserer til deg som betrakter, så synes jeg det er passende å spørre hva alle disse fotografene prøver å si med sine lignende bilder? Hva er budskapet deres?
Jeg har tidligere berørt dette ved en rekke anledninger med fotografering av verdens ikoner, du vet motivene som alle andre (inkludert meg selv) allerede har fotografert, og hvordan jeg i dag føler at det hemmer kreativiteten min. Selv den personlige visjonen og den individuelle stemmen mangler, den er fraværende. Og det er en annen gjenkjennelsesfaktor i disse bildene, motivene går igjen. Spesielt vanlig akkurat nå er det islandske høylandet.
Men det er kanskje ikke viktig å alltid ha sin egen stemme eller visjon, for noen kan det være viktigere å ha likes. Som profesjonell som jobber i en annen del av kommunikasjonsbransjen, er det lett å trekke paralleller til for eksempel TV-reklame og andre typer reklame. Akkurat som budskapene i reklameverdenen er de der for å rope høyt til oss, ikke for å berøre, huske eller samle på lang sikt, men jobben er gjort, for å påvirke oss på kortest mulig tid.
Det finnes også et annet aspekt, et viktig spørsmål. Tar du bilder for noen andre eller for deg selv? Fotografer som Peter Lik har store og sannsynligvis ganske lønnsomme selskaper med mange kunder. Han jobber for å blidgjøre denne kundegruppen av kresne, økonomisk velstående mennesker. Så hva er poenget med å ta bilder som Peter Lik? Vel, svaret ligger sannsynligvis i ambisjonen. Hvis ambisjonen din er å få så mange «wow»-likes som mulig, så bare fortsett. Men hvis ambisjonen din er å enten finne eller formidle din egen stemme og/eller skape en base for å selge dine egne bilder, så bør du ikke gjøre det.
Jeg vil også understreke at jeg på ingen måte anser meg selv som perfekt i denne forbindelse. Jeg er altfor lett påvirkelig og har knapt min egen stemme, langt mindre mitt eget bildespråk.
Jeg ønsker heller ikke å være sensasjonspreget eller kritisere noen. Jeg vil bare oppmuntre til litt refleksjon og dele en innsikt. En innsikt jeg selv fikk ved å lese den originale artikkelen ovenfor skrevet av Julian Barkway, publisert i magasinet OnLandscape, og har derfor valgt å gjengi den i deler her.