Det store steget, ta spranget og begynn å FOTOGRAFERE i manuell modus
Jeg husker det nesten som om det var i går. Dagen jeg bestemte meg for å forstå og lære hvordan kameraet mitt faktisk fungerte. Hovedgrunnen var å ta kontroll, ikke over kameraet i seg selv, men over hva som kommer ut på den andre siden, bildet eller rettere sagt eksponeringen og kvaliteten på det.
Å forlate komfortsonen krever alltid litt drivkraft. Men med riktig mengde lidenskap går det vanligvis veldig bra.
Hvor begynner du?
Start med å forstå konseptene Lukker, Blenderåpning (et merkelig ord på engelsk) og ISO. Forstå forholdet mellom disse tre, og finn deretter ut hvor du har stilt inn disse på kameraet ditt.
Eksponeringstrekant
Preferansemodus!
Sikt alltid mot ISO 100 (eller lavere hvis kameraet ditt støtter det). ISO bør være i manuell modus og fungere så ofte som mulig i manuell programmodus der du stiller inn både blenderåpning og lukkertid.
Blenderåpning
Det finnes store og små blenderåpninger, disse kalles også f-tall. Dessverre er det litt ulogisk, og det tar vanligvis litt tid å forstå at for eksempel såkalte store blenderåpninger har små f-tall og omvendt. Store blenderåpninger er for eksempel f 1,4, 2,8. Små blenderåpninger er derimot for eksempel f 14 eller 16. Blenderåpningen er de facto mekanikken som bestemmer hvor stort hullet der lyset kommer inn gjennom objektivet skal være. Stor blenderåpning, stort hull, mye lys, lite f-tall og omvendt.
Når du kjøper et objektiv, bør du sikte mot høyest mulig lysfølsomhet, dvs. lavest mulig f-tall (lysfølsomhet koster penger, så hvis du ikke har uendelige mengder av disse, vil det være den begrensende faktoren). Det finnes imidlertid veldig gode lysfølsomme objektiver til relativt lite penger. Nikons innstegsobjektiv, deres faste 35 mm DX har 1,8, koster et par tusen. Hvis du derimot vil ha et 600 mm objektiv med så lave f-tall, må du betale flere hundre tusen.
Hele denne greia med store og små blenderåpninger og f-tall er ikke helt lett å forstå, spesielt siden det logisk sett burde være slik at større f-tall gir større blenderåpninger, men som så mye annet er det stikk motsatt.
En god tommelfingerregel er derfor å tenke på komposisjon og dybdeskarphet, samt hva du ønsker å oppnå, i henhold til følgende:
Kort (liten) dybdeskarphet = lavt f-tall (det laveste du kan oppnå med objektivet ditt).
Lang (stor) dybdeskarphet = stort f-tall (optimal f11 - f16)
PS. Ikke bruk høyere f-tall enn f16 hvis du vil unngå diffraksjon. Diffraksjon begynner å bli tydelig synlig ved for eksempel f22.
Lukker
Det hullet vi snakket om tidligere. Lukkeren styrer hvor lenge den forblir åpen. Er det et millisekund eller er det 30 sekunder?
Hvis den er åpen for lenge, vil du få et overeksponert (for lyst) bilde. Hvis den derimot lukkes for raskt, vil du få et undereksponert (for mørkt) bilde.
Spørsmål: Hvis du har en stor blenderåpning (lavt f-tall), trenger du en kortere eller lengre lukkertid for å oppnå en god eksponering enn hvis du bruker en liten blenderåpning?
Svaret er kortere, fordi lyset er større. Det finnes jo en logikk!
En kortere lukkertid (så kort som mulig) er ønskelig for best mulig skarphet. Ikke minst hvis du fotograferer uten stativ, ellers risikerer den minste håndristing å påvirke skarpheten. I mange tilfeller er en lukkertid lavere enn 1/200 grensen for hva vi kan håndtere håndholdt. Motgiften kalles ISO. Se nedenfor.
ISO
La oss nå gjøre en tankeøvelse. Det er skumring, stativet er hjemme (glem aldri stativet), og på turen får du se den vakreste solnedgangen du noen gang har sett. Himmelen eksploderer i farger. I forgrunnen er en innsjø, kort sagt har du et motiv foran deg som du vil forevige.
Du starter i manuell modus. Du stiller inn en liten blenderåpning (høyt f-tall som f11 eller 16) for skarphet i hele bildet. Dette høye f-tallet krever dessverre en lengre lukkertid, kanskje et tjuendedels sekund (1/20), noe som garantert vil rote til alt fordi du vil riste litt og bildet vil bli uskarpt.
Nå kommer vi til ISO. I utgangspunktet skrev jeg at man bør strebe etter å ha så lav ISO som mulig. Grunnen er at høye ISO-tall påvirker støyen i bildet. Men på den annen side håndterer gode moderne kameraer svært høye ISO-tall uten problemer. For eksempel 6400.
Før i tiden, da vi brukte vanlig film i kameraene våre, kunne vi velge film med forskjellige ISO-tall i butikken. Jo høyere ISO, desto «raskere» blir filmen. Dagens ISO fungerer litt på samme måte, men bedre. Jo høyere ISO-tall, desto raskere (kortere) lukkertid kreves.
Så i scenariet ovenfor vil sjansene våre for å komme hjem med et skarpt bilde (om enn med litt mer støy) øke drastisk hvis vi skrur opp ISO-tallet til for eksempel 3200, og vips, du har en lukkertid kortere enn 1/80, og håndristingen din vil forhåpentligvis være en saga blott.
Det kan være verdt å legge til at moderne speilløse kameraer, takket være innebygde stabilisatorer, ofte kan håndtere svært lange lukkertider håndholdt uten at du trenger å korrigere ISO.
Oppsummering
Kort sagt, sånn fungerer det. Så gå ut i skumringen og finn et motiv og kast deg ut av komfortsonen din. I verste fall får du mye finere bilder å se på. Og husk at hvis du endrer blenderåpningen, kan du justere/kompensere både lukkertid og ISO. Hvis du endrer lukkertid, kan du justere/kompensere med blenderåpning og ISO. De påvirker hverandre i forskjellige "trinn" (f-trinn). 1 f-trinn er enten en halvering eller en dobling av lyset som kommer inn. Fullt f-trinn er 1,4 2,8 5,6 8 11 16 22.